Praktlyrehale

art av spurvefugler

Praktlyrehale (Menura novaehollandiae Latham, 1802) er en art i lyrehalefamilien, som kun teller to arter i slekten Menura. Arten er endemisk for det sørøstre Australia og kjent sin lyreformede stjert og for sin bemerkelsesverdige evne til å herme lyder.

Praktlyrehale
Nomenklatur
Menura novaehollandiae
Latham, 1802
Populærnavn
Praktlyrehale
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
UnderordenSangfugler
FamilieLyrehaler
SlektMenura
ArtM. novaehollandiae
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: fuktig skog
Utbredelse: det sørøstre Australia
Inndelt i
  • M. n. edwardi
  • M. n. novaehollandiae
  • M. n. victoriae

Beskrivelse rediger

Lyrehalene har kraftige lemmer og store føtter med sterke klør. Praktlyrehale er den største av de to lyrehalene. Den andre er smålyrehale. Hannene måler cirka 103 cm og veier typisk omkring 1 100 g. Hunnen måler cirka 76–80 cm og veier typisk omkring 890 g.[2]

Fjærdrakten til nominatformen er mørk grå til gråbrun på oversiden med dus rødbrune vinger og bakpart. Undersiden er lysere grå. Hannen og hunnen er like, med unntak for lengden på stjerten. Den måler cirka 54–71 cm hos hannen og cirka 25–41 cm hos hunnen. Underartene varierer noe i fargene.

Habitat rediger

Praktlyrehalen trives i fuktig skog, spesielt i temperert og subtropisk regnskog og fuktig eviggrønne hardbladvekster (sclerophyllous, en type eviggrønn australsk bush som holder spesielt godt på fuktigheten, for eksempel i områder der eukalyptusen danner et naturlig tak over skogbunnen). I subtropisk regnskog trives arten best der det er tett, fuktig underskog.

Underarter og utbredelse rediger

Tre underarter er beskrevet.[3]

Referanser rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger