Potemkinby eller Potemkinkulisse [patjå'mkin-] er en betegnelse for en falsk fasade eller overflate for å skjule det virkelige utseende, vanligvis i propagandaøyemed. Slike kulissebyer har også blitt bygget for å forvirre fiendtlige bombefly, særlig under andre verdenskrig.

Bakgrunn rediger

Betegnelsen skal ha kommet fra den russiske fyrsten Grigorij Potemkin som før keiserinne Katarina IIs besøk til Krim 1787 sørget for å bygge opp kulisser av fasader uten bakgrunn langs de øde breddene av Dnepr som skulle gi et inntrykk av større velstand og utvikling enn hva det virkelig var. Slik kunne han gi et inntrykk av at han hadde kommet lengre i utviklingen av den nylig erobrete halvøya under den russisk-tyrkiske krig (1787–1792).

Historikeren Simon Sebag Montefiore som blant annet har skrivet biografien Potemkin og Katarina den store – en keiserlig forbindelse, mener at disse kulissene er en myte som ble lansert av hans politiske fiender.[1]

Historikeren Serhii Plokhy mener derimot at Katarina meget vel fikk se landsbyer – men at narrespillet ikke bestod i at de vare var fasader, men at at de hadde som innbyggere fordrevne kosakker, og ikke av russere.[2]

Moderne tid rediger

Begrepet er også brukt i moderne tid, særlig som benevnelse på Sovjetunionen forsøk på å imponere utenlandske besøkende. Disse, som ofte var ideologiske tilhengere i Vesten, ble tatt med til utvalgte byer, fabrikker, skoler eller områder, som om disse var typiske sovjetiske og ikke spesielt utvalgte. Gjennom strenge restriksjoner og kontroll, ble det sørget for at de besøkende ikke fikk bevege seg fritt, eller få et mer realistisk bilde av den faktiske tilstanden.[3]

Dette er imidlertid ikke unikt for det tidligere Sovjetunionen, men har forekommet i flere autoritære stater

Eksempler rediger

Annen bruk rediger

 
I Bothell i Washington skaper gjerdet som dekker en byggeplass en illusjon om skog

Begrepet «Potemkin» blir av og til brukt som et adjektiv, for eksempel hvor en trerekke langs en hovedvei beholdes for å skjule snauhogsten, og dette kan på ulike språk bli kalt en «Potemkinskog».

Begrepet «Potenkin Court» («Potemkin-domstol)» har blitt brukt når domstolens eksistensberettigelse trekkes i tvil, i motsetning til en «skinn-domstol» hvor domstolens rettslige nivå og rettssikkerheten trekkes i tvil.

Også mange av de nye skisentrene har blitt omtalt som Potemkinbyer. Mange av disse er bygget slik at de skaper en illusjon av å være idylliske fjellbyer, men hvor handlesentre, hoteller og restauranter er anlagt for å skape høyest mulig omsetning. Tilsvarende, i boken The Geography of Nowhere, beskriver den amerikanske forfatteren James Howard Kunstler dagens storsentre rundt byene som «Potemkin village shopping plazas».[7]

Referanser rediger

  1. ^ The Straight Dope: Did 'Potemkin villages' really exist?
  2. ^ Serhii Plokhy: Das Tor Europas. Die Geschichte der Ukraine. Hoffmann und Campe, Hamburg 2022, ISBN 978-3-455-01526-3, s. 211
  3. ^ Glasnost-Perestroika: A Model Potemkin Village by Steve Montgomery, fra The Perfect Law of Liberty juli 2007
  4. ^ Tran, Mark (6. juni 2008). «Travelling into Korea's demilitarised zone: Run DMZ». The Guardian. London: Guardian Media Group. Besøkt 10. juli 2010. 
  5. ^ Stefan Wolle: Die heile Welt der Diktatur. 2. Auflage, Bonn 1999, s. 168f.
  6. ^ Gilligan, Andrew (12. august 2008). «If they fought to get tickets why are there so many empty seats?». London Evening Standard. London. Arkivert fra originalen 21. november 2008. Besøkt 10. juli 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 21. november 2008. Besøkt 10. juli 2010. 
  7. ^ Kunstler, James Howard: The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America's Man-Made Landscape, New York: Touchstone, 1993