Porsgrunnsbrua
| Porsgrunnsbrua | |||
|---|---|---|---|
 Porsgrunnsbrua sett nedstrøms fra «Østsia». | |||
| Type | veibru, klaffebru | ||
| Strekning | Fylkesvei 356 | ||
| Lengde | 223,6 m | ||
| Fri høyde | 8 m | ||
| Største spenn | 40,4 m | ||
| Krysser | Skienselva | ||
| Materiale | Stål | ||
 Porsgrunnsbrua 59°08′23″N 9°38′30″Ø | |||
Dagens bru rediger
Porsgrunnsbrua er en betongbru med klaffer av stål i Porsgrunn kommune i Telemark. Brua ble tatt i bruk i 1958 og forbinder østre og vestre bydel av Porsgrunn by. Lokalt kalles bydelene «Østsia» og «Vessia». Den krysser elva litt ovenfor der hvor Skiensvassdraget munner ut i Frierfjorden. Fri seilingshøyde ved normal vannstand er 8 meter. Den er «søsterbru» til Kanalbrua i Tønsberg, med samme konstruksjon og styringsmåte. Over brua går riksvei 356.
Brua fra 1891 rediger
Transporten over Porsgrunnselva mellom østre og vestre bydel ble fram til 1891 utført av privat drevet fergetrafikk. I prinsippet var det kommunen som hadde fergeprivilegiene fra 1857, men det var private som sto for transporten, samt innkreving av skatt.[1] Tanken om en bru over elva var ikke ny. Allerede i 1842 ble det sendt forslag til bystyret om at en bru over elva var fordelaktig for byen. Formannskapet i byen behandlet saken i 1848 og stilte seg positive til byggingen av en bru. Igangsetting lot derimot vente på seg. Grunnen var at man var avhengig av privat finansiering og da ingen stilte med midler ble utredning og bygging utsatt på ubestemt tid. Først 30 år senere, i 1877, begynte man på nytt å se på mulighetene for en bru.[2]
Uenighetene rediger
Noe man ikke var enige om på dette tidspunktet og i årene før broen ble bygget i 1891, var det eksakte stedet den skulle krysse elva. De to forslagene som ble vurdert seriøst var enten at brua skulle gå fra Osebakken over til Moldhaugen eller fra tollbua over til sentrumsgaten på Vestsiden. Løsningen bystyret gikk for ble det sistnevnte. Fremveksten av ny industri fra dette området og sørover hadde mest sannsynlig stor påvirkning på avgjørelsen. Samt det at ferdselen over elva var størst fra den vestre bredden.
Bygging av en bru over elva kom ikke uten protester. Handelsinteresser i Skien by som ligger lenger opp i vassdraget var sterkt imot en bru over elva. Hovedgrunnen til byens motstand var at man fryktet brua ville forhindre trafikk nordover. Med det resultat at Skiens utvikling ville bremses, samt at byen ville komme i en «bakevje». Det hjalp ikke stort for Porsgrunn at man på nasjonalt plan trenerte planene ved at Skiens bekymringer ble satt høyest. Motsetningene innad i Porsgrunn var også klare.[3] Det hele ble satt i et lokalpatriotisk perspektiv hvor de som var for bru var gode, mens de som ikke var for ble sett på som upatriotiske Skiensfolk. Alt endte allikevel med bygging av en bru som ble åpnet 11. desember 1891. Brua var en 219 meter lang pele- og pontongbru. Den ble likevel ikke stående lenge. I 1905 ble den offer for flammene i den store bybrannen som rammet østre Porsgrunn.[4]
Brua etter 1905 og fram til 1960 rediger
Trafikkøkningen som kom på begynnelsen av 1900-tallet som en følge av både en økende befolkning, men også at bilen ble et velkjent bilde i hverdagen, førte til at brua nådde sin makskapasitet ganske raskt. Den var ikke dimensjonert for det trafikkmønsteret som kom utover første halvdelen av dette hundreåret. Antallet bruåpninger mellom 1939 og 1949 førte til lange køer på begge sider av brua. Grunnen til dette var at båttrafikken økte betraktelig i perioden. I 1946 ble brua forsterket til å tåle både busser og lastebiler.[5] Da man bygde brua i 1891 tok man ikke med i betraktningen det regionale trafikkmønsteret som kom senere. Dette ble utredet i diskusjonen rundt byggingen av ny bru som utspant seg på i 1940-50årene.
Et av de store diskusjonsemnene om ny bru handlet om det skulle bygges en høybru eller klaffebru. Det var mange ulike interesser som for eksempel at man prioriterte veitrafikken framfor båttrafikken. De som var for en høybru mente at dette ville være svært fordelaktig både for skipstrafikken og det regionale trafikkmønsteret. Valget man til slutt falt ned på var allikevel en klaffebru som man besluttet skulle ligge på nærmest nøyaktig samme sted som den gamle. Grunnen til at man gikk inn for dette valget var bruas betydning lokalt. Samt at det var tanker om at en annen større bru skulle bli konstruert lenger nord i elva som da tok for seg den regionale trafikken. Til ettertanke er det interessant å vite at flertallet av de som stemte på bruforslagene gikk for høybru. Den nye brua ble offisielt åpnet av samferdselsminister Kolbjørn Varmann den 13. oktober 1957.[6]
Til ettertanke rediger
Porsgrunnsbrua står fremdeles etter 60 år. Den har fått selskap av Menstadbrua lenger opp som krysser Skienselva fra Menstad over til Kjørbekk i Skien kommune. I 1995 ble en ny klaffebru, Frednesbrua, åpnet for trafikk som en avlastning for Porsgrunnsbrua. Denne brua ble bygget nærmere utløpet til elva. Porsgrunn kommune har da gått helt bort fra tanken om høybruer, om man ser bort fra Breviksbrua, åpnet i 1962, og Grenlandsbrua fra 1996.
De to bybruene i Porsgrunn fjernstyres fra vegtrafikksentralen som er sentralt plassert ved elva mellom disse.
Se også rediger
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Ellen Schrumpf (2006) Byen ved elva, ISBN 9788299738804
- Jon Skeie, Eli L. Haugland (2007) Storindustriens havneby ISBN 9788299738828