Pomona
Pomona, den romerske gudinnen for den fruktbar overflod i gammel romersk religion og mytologi, også mer særskilt for frukt, frukttrær, og frukthager. Hun er spesifikk romersk, det er ingen greske guder som tilsvarer henne. Navnet hennes kommer fra det latinske ordet pomum, «frukt», nærmere bestemt frukt i frukthage.[1][2] Pomona ble også omtalt som en skogsnymfe.[3][4]
| Pomona | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Pomona, statue i Arkeologiske museum i Napoli, slutten av 100-tallet e.Kr. | |||
| Trossystem | Romersk mytologi og religion | ||
| Religionssenter | Pomonal, Ostia | ||
| Make | Vertumnus | ||
| Aspekt | Skogsnymfe | ||
| Symboler | Beskjæringskniv, frukthage, frukt | ||
| Tekster | Ovid | ||
Etymologi rediger
Navnet Pōmōna er en avledning fra latin pōmus («frukttre, frukt, eple»),[5] muligens stammer fra uritalisk *po-e/omo («tatt av, plukket?»), beslektet med umbrisk Puemune, til slutt fra urindoeuropeiske *h₁e/omo («hva som skal (skal) tas»).[6][1][2]
Adamseple, som er sammensatt av adam og eple, ble kalt for pomum adami i middelalderlatin.[7]
Mytologi rediger
I myten formidlet av Ovid, foraktet hun kjærligheten til skogsgudene Silvanus (skog og ukultivert land) og Picus, men giftet seg med Vertumnus (årstider, forandringer[1] og plantevekst) etter at han lurte henne, forkledd som en gammel kvinne, til få adgang til frukthagen hennes, og bruke deretter en fortellende advarsel om farene ved å avvise en frier til å forføre henne.[8] Historien om Vertumnus og Pomona har blitt kalt «den første utelukkende latinske fortellingen.»[9]
Hun og Vertumnus delte en festival, Vertumnalia, som ble holdt 13. august. Presten hennes ble kalt flamen Pomonalis. Beskjæringskniven var hennes attributt. Det er en lund som er hellig for henne kalt Pomonal, som ligger ikke langt fra Ostia Antica, den gamle havnen til Roma.
Pomona var gudinnen for frukttrær, hager og frukthager. I motsetning til mange andre romerske gudinner og guder, har hun ikke et gresk motstykke, selv om hun ofte er assosiert med Demeter. Hun passer på og beskytter frukttrær og tar vare på dyrkingen deres. Hun var faktisk ikke assosiert med selve frukthøsten, men med frukttrærnes oppblomstring. I kunstneriske skildringer vises hun vanligvis med et fat med frukt eller et overflødighetshorn.[10]
Billedgalleri rediger
-
Pomona, maleri av Nicolas Fouché, ca. 1700. -
Vertumnus og Pomona, maleri av Peter Paul Rubens, 1617–1619, privat samling i Madrid. -
Moderne veggteppe som framstiller gudinnen Pomona.
.JPG)
Referanser rediger
- ^ a b «pomum», Wiktionary
- ^ a b «Pomona (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Ovid (2001): Metamorphoses (overs. Michael Simpson), University of Massachusetts Press, s. 448.
- ^ Gumpert, Matthew (2001): Grafting Helen: The Abduction of the Classical Past, University of Wisconsin Press, s. 69.
- ^ «pomum, Latin > English», LSJ
- ^ de Vaan (2008), s. 479.
- ^ «adamseple», NAOB
- ^ Duckworth, George E. (1976): «Pompona», i Halsey, William D. red.: Collier's Encyclopedia. Bind 19. Macmillan Educational Corporation. s. 232.
- ^ Den ble kalt for den første utelukkende latinske fortellingen i Fantazzi, Charles (1976): «The revindication of Roman myth in the Pomona-Vertumnus tale», i Barbu, N. et al., red.: Ovidianum, Bucharest, s. 288, slik notert av Gentilcore, Roxanne (Sommer 1995): «The Landscape of desire: the tale of Pomona and Vertumnus in Ovid's 'Metamorphoses'», Phoenix 49.2:110-120), s. 110. Sitat: «It has also been called the first exclusively Latin tale», og note 1.
- ^ «Pomona», Greek Mythology
Litteratur rediger
- de Vaan, Michiel (2008): Etymological Dictionary of Latin and the other Italic Languages. Leiden, Boston. ISBN 9789004167971.
- Chisholm, Hugh, red. (1911): «Pomona (goddess)», Encyclopædia Britannica. Bind 22 (11. utg.). Cambridge University Press.
Eksterne lenker rediger
(en) category:Pomona – galleri av bilder, video eller lyd på Commons