Polynevropati
Polynevropati er en sykdom i nervesystemet som arter seg ved sykdomsmanifestasjoner i flere perifere nerver, hvor det kan være en rekke ikke-traumatiske årsaker, blant dem autoimmune sykdommer, genetiske sykdommer, forgiftninger, metabolske sykdommer, infeksjoner og andre systemiske sykdommer. Vanligvis rammer polynevropati flere perifere nerver symmetrisk. De fleste polynevropati-former kan utvikles over uker, måneder eller år, i motsetning til Guillain-Barrés syndrom, hvor progresjonen er langt hurtigere.
| Polynevropati | |||
|---|---|---|---|
| Område(r) | Nevrologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | G60-G64 | ||
| ICD-9-kode | 356.4, 357.1-357.7 | ||
| MeSH | D011115 | ||
Synonymer rediger
Polynevropati omtales også som polynevritt, perifer nevropati, nervebetennelse.
Forekomst rediger
Forekomsten i befolkningen generelt er funnet å være 2-3%, men blant personer over 55 år var den 8%. Disse tallene inkluderer ikke skader på de perifere nervene.[1]
Epidemiologi rediger
Polynevropati forekommer hyppig og er et viktig sykdomskompleks. Det finnes en lang rekke forskjellige former for polynevropati, de mest hyppigst forekommende er diabetes polynevropati og alkoholisk polynevropati.
Etiologi rediger
Det er mange forskjellige årsaker til polynevropati, og sykdomsvariantene inndeles gjerne etter etiologi. Det er fortsatt en stor andel av pasientene hvor man ikke er i stand til å avklare årsaksforholdene, denne gruppen omtales som kryptogen polynevropati.
Systematisering rediger
Polynevropati kan klassifiseres på forskjellige vis:
- Akutt vs. kronisk
- histopatologiske trekk
- axonal eller demyeliniserende sykdom
- Nevrofysiologiske trekk
En etiologisk klassifikasjon er vanligvis den mest anvendbare i klinisk praksis:
- Metabolske sykdommer
- Feilernæring
- Vitamin B12-malabsorpsjon
- Dysproteinemi eller paraproteinemi
- Polynevropati sekundært til malabsorpsjon
- Arvelig polynevropati
- Primær demyelinisering
- Autoimmun sykdom
- Polynevropati sekundært til infeksjoner
- Difteri (via toksinet)
- Poliomyelitt
- Polynevropati sekundært til arterielle sykdommer
- Polynevropati sekundært til eksogene forgiftninger
- Polynevropati andre årsaker
Patogenese, patofysiologi, patologisk anatomi rediger
Det er to former for degenerasjon av nervefibrene:
- aksonal degenerasjon som følge av skade på nervecellen (akson eller kropp)
- Etter en infeksjon (f.eks. poliomyelitt)
- Traumatisk
- paranodal og segmental demyelinisering
- Primær (f.eks. Guillain-Barrés syndrom)
- Sekundær ved skade på aksonet
Symptomer og tegn rediger
De viktigste symptomer og tegn ved polynevropati, uavhengig av årsak er:
- Parestesier og andre sensoriske forstyrrelser
Polynevropati debuterer gjerne med parestesier og andre sensoriske forstyrrelser, som ofte starter distalt og symmetrisk i benene, gjerne med en distribusjon som kan beskrives som sokke-hanske distribusjon. Et meget alminnelig funn ved polynevropati er tap av distal vibrasjonssans og to-punktsdiskriminasjonsans.
De motoriske forstyrrelser, hvis de overhodet oppstår, opptrer gjerne senere i sykdomsforløpet. De starter vanligvis symmetrisk i benene, hovedsakelig i fotens og tærnes dorsifleksorer, noen ganger senere spredning til hendene. En kan ofte se atrofi av muskulatur i tibialis anterior og interossei.
Fraværende eller svekkede dype senereflekser er i praksis et obligatorisk tegn ved polynevropati. Achilles-refleksen forsvinner først, etterfulgt av patellar-refleksen eller refleksene i armene.
Endret trofikk ses alltid ved polynevropati, hvor det i tillegg til atrofi av muskulatur kan ses redusert svette, en tærr glatt hud, trofiske sår (spesielt under fotsålene, gjerne ved diabetisk polynevropati)
- Lokal ømhet over nerver ved dyp kompresjon
Dette er et vanlig tegn, spesielt på leggen.
Alvorlig sensorisk tap ledsages av ataksi.
Diagnostikk rediger
Klinisk undersøkelse rediger
En allmenn klinisk undersøkelse, sammen med anamnese, er ofte nok til å avklare etiologien ved polynevropati.
Elektrofysiologiske undersøkelser rediger
Elektromyografi rediger
Denne undersøkelsen vil kunne demonstrere denervering av muskulaturen, ofte allerede tidlig i sykdomsforløpet, og kan brukes til å avgrense polynevropati fra myopatier.
Nevrografi rediger
Denne undersøkelsen brukes til å måle ledningshastighet i sensoriske og motorisk nervebaner i perifere nerver. Sensorisk påvirkning er til stede i veldig tidlige stadier av sykdommen. Motorisk påvirkning kan også være betydelig påvirket, selv om biopsi-undersøkelser kun viser diskrete forandringer i myelin-skjedene. Ved å undersøke breddevariasjon i distribusjonen av ledningshastighetene kan man øke sensitiviteten ved undersøkelsen. Denne teknikken kan også brukes til å avgrense polynevropati fra polyradikulitt.
Somatosensorisk evokerte potensialer rediger
Undersøkelse av somatosensorisk evokerte potensialer brukes til å påvise affeksjon av bakstrengene i ryggmargen.
Nerve-biopsi rediger
Biopsi av muskulature kan avdekke tilstedeværelse av nevrogen muskelatrofi eller vaskulitt-forandringer.
Undersøkelse av cerebrospinalvæske rediger
Lumbalpunksjon og undersøkelse av cerebrospinalvæske gir sjelden tilleggsinformasjon, i det man vanligvis finner normale forhold i cerebrospinalvæsken, eventuelt uspesifikk forhøyet protein-innhold, f.eks. ved diabetisk polynevropati og Refsums sykdom.
Blodprøver rediger
- Senkningsreaksjon (SR).
En kan se forhøyet SR ved kollagenoser, inflammatoriske sykdommer, kreftsykdommer og dys- og paraproteinemi.
Kan være nyttig ved inflammatoriske sykdommer, blyforgiftning, leukocytoser og polycytemi.
Brukes til å påvise diabetisk polynevropati.
Brukes til å påvise uremi
- Leverfunksjonsprøver
Brukes til å påvise leversykdommer som gir polynevropati, koagulopati og alkoholisme (alkoholisk polynevropati).
Brukes til å påvise hypotyreose.
Brukes til å påvise malabsorpsjon og ernæringssykdommer.
Brukes til å påvise (delvis) behandlet vitamin B12-mangel.
Revmatoid artritt, kollagenoser
Behandling, prognose rediger
Behandling og prognose avhenger av den angjeldende polynevropatis etiologi. Behandlingen kan være målrettet mot årsaken til sykdommen (f.eks. bedre metabolsk kontroll ved diabetes mellitus), eller symptomrettet (f.eks. smertestillende).
Referanser rediger
- ^ «Polynevropati». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 14. mars 2010. Besøkt 17. desember 2007.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- Merck Manual oversikt
- Diagram Diagnosis page Arkivert 9. april 2006 hos Wayback Machine.
- Wash U. Neuro website
- Diskusjoner om diabetisk polynevropati