Polsk riksdag
Polsk riksdag er en betegnelse på en kaotisk og støyende forsamling hvor det er tilnærmet umulig å fatte vedtak. Uttrykket brukes ofte på norsk i betydningen en «larmende forsamling, vilt spetakkelmøte».[1][2] I det polsk-litauiske samvelde (1569–1795) kunne ethvert medlem av parlamentet, Sejmen, nedlegge et liberum veto. Om et slikt veto ble nedlagt, måtte parlamentet oppløses. Alle lover og vedtak parlamentet hadde gjort, ble da opphevet.
Polen-Litauen lå på denne tiden mellom tre stridige stormakter, Russland, Preussen og Østerrike, som alle gjorde sitt for å forverre enhver splittelse og uenighet i forsamlingen i håp om å destabilisere Polen-Litauen.[3]
Bruken av uttrykket er for det meste begrenset til Skandinavia, skjønt uttrykket kjennes også fra de tyskspråklige land.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka». ordbokene.no (norsk). Besøkt 2. april 2023.
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 2. april 2023.
- ^ Ågren, Kurt (2000). Et nytt Europa: 1500-1750. Oslo: Aschehoug. s. 219. ISBN 8203224539.