Politisk religion
Politisk religion (eller sekulær religion) er et begrep som blir brukt om en ny måte å forstå totalitarisme på. Begrepet oppstod i moderne totalitarismeforskning og kommer av at man hevder å se religiøse og kvasireligiøse innslag i de totalitære regimene i det 20. århundre.[1] Det innebærer at ideologiene har likhetstrekk med religioners innhold og virkemåte. Historiske eksempler på politiske religioner er den italienske fascismen, den tyske nasjonalsosialismen og kommunisme i Sovjetunionen. I senere tid kan også Maos kommunisme (eller maoisme) i Kina og Nord-Korea fungere som eksempler.
Begrepet i totalitarismeforskningen rediger
Historikere som Emilio Gentile, Roger Griffin og Waldemar Gurian kobler det totalitære fenomenet med begrepet politisk religion. På den måten har de bidratt med innsikt i religionsslignende elementer i totalitarismens ideologi, symbolbruk og virkemåte.
Politisk religion blir dermed forstått som sakralisering av et politisk system. Det skjer ved at politiske bevegelser og regimer låner og inkorporerer elementer fra tradisjonelle religioner, og i varierende grad også erstatter rollen til disse.[2] Politiske religioner har likevel en viktig begrensning i forhold til tradisjonelle religioner. De er sekulære, de lover å skape paradis i denne verden og gir ingen løfter om en hinsidig tilværelse.
Denne måten å forstå det totalitære på er omdiskutert, men kan, ifølge den norske professoren Øystein Sørensen, likevel være fruktbar for å forstå hvordan de totalitære ideologiene appellerer til og mobiliserer massene.[2]
Kjennetegn på en politisk religion rediger
Her følger noen sentrale kjennetegn på politiske religioner etter Øystein Sørensen[2] og Waldemar Gurian[3] er:
- Lederkult. Dyrkelse og forgudelse av partiets leder.
- Det mytiske. Her gjerne mytiske historier om bevegelsens opphav eller framtidige, utopiske samfunn.
- Ritualer, seremonier og symboler. Dette samler tilhengere og dyrker det politiske fellesskapet. Massemøter blir feiret som hellige handlinger.
- De krever lydighet, dyrkelse og aktiv oppslutning. Den politiske ideologien skal være i sentrum av livet for alle – både individer og samfunn.
- Verdier og ideer blir opphøyd til absolutter. De hevder å representere den sanne vilje av folket. Doktrinen inneholder viktige og sanne slagord og formularer som blir helliggjort.
Politisk religion og politisert religion rediger
Å anvende begrepet politisk religion på alle tilfeller av totalitære fenomener er omstridt. Dette gjelder særlig de som tar utgangspunkt i religion, slik som islamisme. Et alternativ er å operere med begrepet politisert religion, forstått som en politisk ideologi som legitimerer seg med tradisjonelle religioner. På den måten får man frem at politiske religioner og politiserte religioner har ulike utgangspunkt. Den ene er sekulær, mens den andre er tradisjonelt religiøst.
Litteratur rediger
- Gregor, James. Totalitarianism and political religion (2012)
- Gentile, Emilio: Politics as Religion (2006)
- Gurian, Waldemar: Totalitarism and Political religion (1953)
Referanser rediger
- ^ Sørensen, Øystein; Hagtvet, B; Steine, B.A (2011). «Totalitarisme som begrep og fenomen». Ideologi og terror - totalitære ideer og regimer. Oslo: Dreyer. s. 25.
- ^ a b c Sørensen, Øystein; Hagtvet, Steine (2012). «1». Politikk og religion - en farlig kombinasjon?. Oslo: Dreyer. s. 15–18.
- ^ Waldemar, Gurian (1964). «Totalitarianism as Political Religion». I Friedrich, Carl. Totalitarianism (1954). New York.