Politikk i Bergen
Bergen kommune innførte Byparlamentarisme som styringsform i juni 2000. Frem til da var byen styrt etter Formannskapsmodellen.
- For siste bystyre se Bergen bystyre 2023–2027
Bystyret rediger
Utdypende artikkel: Bergen bystyre
Bystyret er kommunens øverste politiske myndighet og ledes av ordføreren. Bystyret har et overordnet tilsynsansvar som omfatter alle sider ved kommunens virksomhet. Bystyret har 67 medlemmer. Ni av medlemmene er heltidspolitikere (ordfører, varaordfører, ledere og nestledere for bystyrets komiteer) som sitter i forretningsutvalget.[1]
Bystyrets medlemmer er fordelt på finanskomiteen, byutviklingskomiteen, oppvekstkomiteen, kultur- og næringskomiteen og helse- og sosialkomiteen. I tillegg har bystyret et kontrollutvalg, en klagenemd, et valgstyre, et forretningsutvalg og en komite for fullmakter og politisk styringssystem. Bystyret avholder normalt møte en gang i måneden i tillegg til komitemøter mellom disse.
Se også: Liste over Bergens ordførere
Byrådet rediger
Byrådet har den utøvende politiske makten i kommunen, og ledes av byrådslederen. Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak. Byrådet i Bergen har inntil syv byråder. Hver byråd er politisk leder for en byrådsavdeling som ledes administrativt av en kommunaldirektør. Det er flertallet i bystyret som bestemmer hvem som skal ha byrådsmakt.
Se også: Liste over Bergens byråder
Partidannelser rediger
Bergen Høyre ble grunnlagt i Børsbygningen på Vågsallmenningen den 4. juni 1883 som byens første politiske parti. Bergen Venstre ble grunnlagt 2 uker senere, den 18. juni 1883 i Eldoradogården i Olav Kyrres gate 28. Kristelig Folkeparti ble grunnlagt på Bibelskolen i Bergen den 4. august 1933.
Historiske valgresultater rediger
Stortingsvalgene siden 1973 rediger
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Bergen kommune siden 1973:[2]
| Valgår | Ap | SV | Sum | KrF | V | Sp | Sum | H | Frp | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1973 | 29,9 | 11,0 | 40,9 | 12,6 | 3,3 | 2,7 | 18,6 | 23,7 | 7,7 | 31,4 |
| 1977 | 34,2 | 4,3 | 38,5 | 12,4 | 3,5 | 2,1 | 18,0 | 33,9 | 3,8 | 37,7 |
| 1981 | 28,7 | 5,8 | 34,5 | 9,1 | 4,2 | 1,5 | 14,8 | 40,8 | 7,2 | 48,0 |
| 1985 | 34,3 | 5,7 | 40,0 | 8,6 | 3,7 | 1,7 | 14,0 | 37,6 | 5,4 | 43,0 |
| 1989 | 31,2 | 10,0 | 41,2 | 7,8 | 3,6 | 1,5 | 12,9 | 26,8 | 15,9 | 42,7 |
| 1993 | 36,4 | 8,3 | 44,7 | 7,4 | 5,9 | 10,5 | 23,8 | 20,8 | 6,0 | 26,8 |
| 1997 | 32,7 | 5,6 | 38,3 | 12,9 | 6,8 | 2,9 | 22,6 | 16,3 | 16,9 | 33,2 |
| 2001 | 20,2 | 12,2 | 32,4 | 12,0 | 4,4 | 1,6 | 18,0 | 25,4 | 16,2 | 41,6 |
| 2005 | 28,9 | 8,9 | 37,8 | 6,7 | 7,2 | 2,3 | 16,2 | 19,5 | 20,3 | 39,8 |
| 2009 | 31,6 | 7,0 | 38,6 | 5,5 | 5,4 | 2,9 | 13,8 | 22,7 | 20,2 | 42,9 |
| 2013 | 25,6 | 6,4 | 32,0 | 5,7 | 6,9 | 2,0 | 14,6 | 33,6 | 13,2 | 46,8 |
| 2017 | 24,4 | 9,0 | 33,4 | 4,1 | 5,4 | 4,1 | 13,6 | 31,6 | 12,6 | 44,2 |
Fet skrift markerer største blokk (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp).
Stortingsvalgene 1906–1921 rediger
I disse årene var valgordningen i Norge slik at stortingsrepresentanter ble valgt i enmannskretser, og en kandidat trengte 50 % av stemmene for å bli valgt.
Stortinget vedtok å innføre direkte valg i enmannskretser i 1905, og da ordningen trådte i kraft ved valget året etter ble byen delt inn i fire nummererte kretser:
- Nygaard
- Nordnes
- Kaldfaret
- Sandviken
Valgresultater for 1. krets, Nygaard rediger
| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Andre | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | ||||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[3] | 698 | 27,9 % | 805 | 31,1 % | 1 190 | 47,6 % | 1 226 | 47,3 % | 604 | 24,2 % | 559 | 21,6 % | ||
| 1909[4] | 1 367 | 26,5 % | 1 303 | 24,6 % | 2 528 (H og FV) | 49,0 % | 2 769 | 52,2 % | 1 245 | 24,1 % | 1 222 | 23,0 % | ||
| 1912[5] | 1 432 | 28,3 % | 1 644 | 31,6 % | 2 296 (H og FV) | 45,4 % | 2 334 | 44,9 % | 1 309 | 25,9 % | 1 212 | 23,3 % | ||
| 1915[6] | 2 446 |
33,6 % | 2 672 |
33,8 % | 2 056 (H) | 28,3 % | 2 368 | 30.0 % | 2 563 | 35,2 % | 2 845 | 36,0 % | 203 (A) | 2,8 % |
| 1918[7] | 1 164 | 13,9 % | 4 674 (H og FV) | 55,7 % | 2 533 | 30,2 % | ||||||||
Valgresultater for 2. krets, Nordnes rediger
| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Andre | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[3] | 755 | 27,5 % | 781 | 28,2 % | 1 284 | 46,8 % | 1 268 | 45,8 % | 700 | 25,5 % | 717 | 25,9 % | ||
| 1909[4] | 1 560 | 30,0 % | 1 698 | 28,5 % | 1 894 (FV og H) | 36,4 % | 2 321 | 39,0 % | 1 746 | 33,6 % | 1 936 | 32,5 % | ||
| 1912[5] | 1 809 | 35,1 % | 2 363 | 41,2 % | 1 452 (FV og H) | 28,1 % | 1 214 | 21,2 % | 1 892 | 36,7 % | 2 149 | 37,5 % | ||
| 1915[6] | 3 619 | 45,5 % | 5 326 | 67,3 % | 1 645(H) | 20,7 % | 2 443 | 30,7 % | 2 575 | 32,5 % | 241 (A) | 3,0 % | ||
| 1918[7] | 1 477 | 19,8 % | 4 097 (FV og H) | 55,0 % | 1 867 | 25,1 % | ||||||||
Valgresultater for 3. krets, Kalfaret rediger
| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Andre | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | ||||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[3] | 779 | 30,8 % | 932 | 34,6 % | 941 | 37,2 % | 914 | 33,9 % | 807 | 31,9 % | 845 | 31,4 % | ||
| 1909[4] | 1 268 | 27,6 % | 1 341 | 25,5 % | 1 623 (H og FV) | 35,3 % | 2 007 | 38,2 % | 1 704 | 37,0 % | 1 901 | 36,2 % | ||
| 1912[5] | 1 542 | 32,4 % | 1 892 | 35,6 % | 1 501 (H og FV) | 31,5 % | 1 458 | 27,4 % | 1 717 | 36,0 % | 1 963 | 36,9 % | ||
| 1915[6] | 2 821 | 39,9 % | 4 815 | 66,7 % | 1 700 (H) | 24,0 % | 2 271 | 32,1 % | 2 398 | 33,2 % | 276 (A) | 3,9 % | ||
| 1918[7] | 1 368 | 18,5 % | 4 219 (H og FV) | 57,2 % | 1 772 | 24,0 % | ||||||||
Valgresultater for 4. krets, Sandviken rediger
| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Andre | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[3] | 675 | 25,9 % | 731 | 26,4 % | 833 | 31,9 % | 861 | 31,2 % | 1 098 | 42,1 % | 1 169 | 42,3 % | ||
| 1909[4] | 1 381 | 28,9 % | 936 (FV og H) | 19,6 % | 2 459 | 51,5 % | ||||||||
| 1912[5] | 1 428 | 28,0 % | 864 (H og FV) | 17,0 % | 2 797 | 54,9 % | ||||||||
| 1915[6] | 2 443 | 37,7 % | 3 826 | 52,7 % | 701 (FV) | 20,7 % | 3 162 | 48,7 % | 3 429 | 47,2 % | 177 (A) | 2,7 % | ||
| 1918[7] | 1 173 | 16,0 % | 757 | 9,9 % | 3 006 (FV og H) | 40,9 % | 3 444 | 45,2 % | 3 168 | 43,1 % | 3 413 | 44,8 % | ||
Fylkestingsvalgene rediger
Historisk prosentvis partioppslutning ved fylkestingsvalg i Bergen kommune siden 1975:[2]
| Valgår | Ap | SV | Sum | KrF | V | Sp | Sum | H | Frp | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1975 | 33,3 | 5,9 | 39,2 | 12,9 | 3,2 | 3,2 | 19,3 | 31,8 | 2,3 | 34,1 |
| 1979 | 28,6 | 4,5 | 33,1 | 10,3 | 6,3 | 1,6 | 18,2 | 39,6 | 4,7 | 44,3 |
| 1983 | 33,9 | 6,4 | 40,3 | 9,6 | 4,3 | 1,5 | 15,4 | 31,2 | 10,0 | 41,2 |
| 1987 | 32,1 | 6,9 | 39,0 | 8,2 | 0 | 1,3 | 9,5 | 25,1 | 19,3 | 44,4 |
| 1991 | 30,3 | 13,2 | 43,5 | 8,4 | 3,6 | 5,4 | 17,4 | 20,5 | 11,4 | 31,9 |
| 1995 | 27,0 | 7,0 | 34,0 | 10,1 | 6,9 | 5,0 | 22,0 | 20,9 | 15,9 | 36,8 |
| 1999 | 26,7 | 9,3 | 36,0 | 10,8 | 4,2 | 2,4 | 17,4 | 21,5 | 17,8 | 39,3 |
| 2003 | 23,1 | 13,0 | 36,1 | 6,5 | 3,2 | 2,3 | 12,0 | 24,2 | 19,6 | 43,8 |
| 2007 | 25,4 | 7,5 | 32,9 | 6,7 | 6,0 | 3,1 | 15,8 | 23,9 | 21,2 | 45,1 |
| 2011 | 29,9 | 4,8 | 34,7 | 6,0 | 7,1 | 1,7 | 14,8 | 32,9 | 11,1 | 44,0 |
| 2015 | 36,9 | 6,3 | 43,2 | 5,7 | 5,2 | 2,6 | 13,5 | 22,8 | 9,6 | 32,4 |
| 2019 | 20,4 | 8,5 | 28,9 | 3,1 | 3,7 | 7,3 | 14,1 | 20,4 | 6,3 | 26,7 |
Fet skrift markerer største blokk (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp).
Kommunestyrevalgene siden 1971 rediger
Kommunevalgresultater 1971–2023, partienes velgerandel oppgitt i prosent:[8][9][10][11]
| Parti | 1971 | 1975 | 1979 | 1983 | 1987 | 1991 | 1995 | 1999 | 2003 | 2007 | 2011 | 2015 | 2019 | 2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Norges Kommunistiske Parti | 3,7 | 0,7 | 0,4 | 0,2 | 0,2 | 0,2 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | 0,1 | |||
| Rød Valgallianse/Rødt | 0,9 | 1,7 | 1,6 | 1,7 | 3,2 | 4,5 | 6,4 | 5,8 | 4,5 | 3,2 | 2,3 | 4,9 | 4,0 | |
| Sosialistisk Folkeparti/Sosialistisk Venstreparti | 5,2 | 6,1 | 4,4 | 6,2 | 6,5 | 11,8 | 5,8 | 8,3 | 11,5 | 7,1 | 4,4 | 7,0 | 8,6 | 10,0 |
| Arbeiderpartiet | 37,1 | 33,1 | 28,8 | 34,3 | 32,5 | 32,8 | 26,4 | 27,8 | 23,0 | 23,9 | 28,7 | 37,8 | 19,8 | 18,5 |
| Miljøpartiet De Grønne | 0,3 | 0,4 | 0,8 | 2,0 | 6,0 | 9,9 | 5,2 | |||||||
| Byluftlisten | 1,1 | |||||||||||||
| Senterpartiet | 3,9 | 2,6 | 1,5 | 1,3 | 1,1 | 4,4 | 3,9 | 1,7 | 1,6 | 2,8 | 1,4 | 2,0 | 5,3 | 2,3 |
| Venstre | 18,0 | 3,3 | 6,4 | 4,3 | 4,5 | 3,6 | 7,5 | 4,0 | 2,7 | 5,8 | 7,0 | 5,5 | 3,8 | 5,0 |
| Det Liberale Folkepartiet | 6,5 | 2,2 | 1,3 | |||||||||||
| Pensjonistpartiet | 4,3 | 1,4 | 2,0 | 4,1 | 1,2 | 0,6 | 0,8 | 1,5 | 1,7 | |||||
| Kristelig Folkeparti | 8,8 | 12,5 | 10,5 | 9,9 | 8,5 | 8,3 | 10,7 | 10,8 | 6,1 | 6,3 | 5,6 | 6,0 | 3,1 | 3,4 |
| Høyre | 23,4 | 31,8 | 39,0 | 30,4 | 24,6 | 18,0 | 20,6 | 20,4 | 27,4 | 26,3 | 35,2 | 22,1 | 20,0 | 26,5 |
| Anders Langes Parti/Fremskrittspartiet | 2,3 | 4,9 | 10,4 | 19,2 | 11,8 | 16,2 | 17,9 | 17,3 | 20,2 | 10,3 | 8,7 | 4,7 | 10,5 | |
| Fedrelandspartiet | 0,8 | 0,8 | ||||||||||||
| Folkets parti | 16,7 | 0,7 | ||||||||||||
| Bergenslisten | 5,0 | |||||||||||||
| Industri- og Næringspartiet | 4,1 | |||||||||||||
| Andre partier | 0,9 | 1,5 | 0,5 | 1,6 | 0,5 | 0,4 | 1,1 | 0,5 | 1,7 | 1,6 | 2,9 |
Ungdommens bystyre rediger
Bergen kommune vedtok i juni 2007 å opprette Ungdommens Bystyre (UB). Hver ungdomsskole og videregående skole, offentlig som privat, utnevner en representant og en vararepresentant, som enten utnevnes av elevrådet, eller ved direkte personvalg blant elevene på skolen.
Formålet med ordningen er at byens ungdom skal kunne medvirke i kommunens beslutningsprosesser i saker som berører dem, og at de generelt skal bevisstgjøres om muligheten til å påvirke verden de lever i. Ungdommens Bystyre er uavhengig av politiske partier og interesser.[12]
Møtene finner sted i den ordinære bystyresalen, og innledes med en åpen halvtime der barn og unge kan legge frem saker for medlemmene av Ungdommens Bystyre. UB kan velge å jobbe videre med problemstillingen som blir presentert. Dette kan skje ved at UB fremmer spørsmål til byrådet, utreder egne saker eller bruker informasjonen som kommer frem i sin behandling av saker som skal besluttes i Bergen bystyre.[13]
Kommunen holder årlig også en egen spørretime der barn og unge i alderen 11-18 år kan stille spørsmål direkte til byens politikere. Medlemmer av UB reiser rundt på skolene og informerer og hjelper barna med å formulere spørsmål og er faddere for barna og ungdommene på selve dagen. Viktige temaer er hvordan barn og unge har det i dag og hvordan de ønsker at det skal være, og de får dele erfaringer og stille direkte spørsmål som politikerne må svare på.[14]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Bergen kommune: Styringssystemet i Bergen kommune» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. september 2015. Besøkt 1. september 2015.
- ^ a b pollofpolls.no: Valgresultater.
- ^ a b c d «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Bergen kommune: Tidligere kommunevalg» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 2. november 2011.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kommunevalget, historiske tabeller 1945-1995
- ^ «valgresultat.no: Valgresultat for Bergen ved kommunestyrevalget i 2015». Arkivert fra originalen 16. mai 2023. Besøkt 12. september 2019.
- ^ «valgresultat.no: Valgresultat for Bergen ved kommunestyrevalget i 2019». Arkivert fra originalen 6. oktober 2019. Besøkt 12. september 2019.
- ^ Bergen kommune: Ungdommens Bystyre Arkivert 2. september 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Bergen kommune: Åpen halvtime i Ungdommens Bystyre[død lenke]
- ^ Bergen kommune: Barn og unges spørretime[død lenke]