Politidepartementet

Politidepartementet var et departement i Norge under andre verdenskrig. Det ble opprettet 25. september 1940 i forbindelse med utnevnelsen av rikskommissær Josef Terbovens kommissariske statsråder. Departementet ble opprettet på grunnlag av enheter utskilt fra Justis- og politidepartementet, som dermed skiftet navn til bare Justisdepartementet. Det opphørte som eget department 8. mai 1945, da ansvaret for politisaker gikk tilbake til Justis- og politidepartementet.

Departementet kom som et følge av et tysk krav og Jonas Lie ble satt til å ledet dette. Mer enn noen andre departement ble dette satt under innflytelse av den tyske okkupasjonsmakten, og allerede måneden etter opprettelsen fikk Lie direktiv fra Wilhelm Rediess om at det norske politiet skulle stå under rikskommissærens ledelse.

Tyskerne ønsket at det norske politiet skulle være organisert etter mønster av det tyske politiet, som hadde blitt sterkt sentralisert etter 1933, og hvor det dermed ble en sterkere sentral styring på bekostning av den enkelte politimesters mer selvstendige stilling. Videre ønsket både Lie og tyskerne at politiet ble utvidet. Denne ekspansjonen avspeilet seg også i departementet, da bemanningen opprinnelig var på rundt 30 stillinger, mot 182 mot slutten av krigen.

Fra 1. juli 1941 ble departementet delt i to avdelinger, Avdelingen for ordenspolitiet og Avdelingen for sikkerhetspolitiet, tilsvarende den tyske organiseringen. Avdelingslederne rapporterte direkte til Lie, og de hadde tittel av generalmajor i politiet.

Under Avdelingen for ordenspolitiet sorterte politimestrene, alle mindre politikamre og pris- og rasjoneringspolitiet. Under avdelingen for Sikkerhetspolitiet lå kriminalpolitiet, senere også Statspolitiet, herunder også Grensepolitiet, som også hadde sin ledelse utenfor departementet. I 1944 ble Statspolitiet og Grensepolitiet flyttet inn i departementet som nå fikk en egen avdeling for statspoliti, grense- og fremmedkontroll.

Departementet hadde medlemmer av Nasjonal Samling (NS) i de fleste ledende stillingene, og en høy andel NS-medlemmer blant tjenestemennene, men ikke alle avdelinger var like NS-dominerte.

Kilder rediger