Et Polart molekyl, dipol, blir til når to ulike grunnstoffer som inngår i en kjemisk forbindelse vil ha ulik elektronaktivitet. Det vil si at et av atomene vil trekke delingselektronene litt mer til seg. Ettersom konsentrasjonen av elektroner dermed blir høyere i den ene enden av molekylet, vil denne enden bli negativt ladet, og den andre enden positivt ladet.

Polare kovalente bindinger er da når to forskjellige atomer er bundet sammen med et felles elektronpar, vil da disse to atomene med sitt ytterste skall trekke ulikt på bindingselektronene. Det atomet som trekker mest på det negative elektronparet, får en svak negativ ladning, og det andre atomet får en svak positiv ladning av samme størrelse. Den siden som får en svak negativ ladning illustrerer vi med δ (delta-negativ) og den andre enden som da får en svak positiv ladning av samme størrelse angir vi med δ (delta-positiv.

Vann, H2O, er en dipol. Dette kan vi se ved å gni en glasstav og holde den nær en vannstråle. Glasstaven vil da dra vannstrålen ut av retning.