Plutokrati

rikmannsstyre
Artikkelen inngår i serien om

Styreformer

Anarki

Aristokrati

Autokrati

Demokrati

Despoti

Diktatur

Konstitusjonelt monarki

Kleptokrati

Meritokrati

Monarki

Oligarki

Oklokrati

Parlamentarisme

Plutokrati

Presidentsystem

Semipresidentsystem

Teknokrati

Teokrati

Timokrati

Tyranni

Plutokrati,[a] eller rikmannsstyre,[1] er en form for oligarki, der et samfunn er regjert eller kontrollert av en liten minoritet av de mest velstående innbyggerne.

I motsetning til demokrati, kapitalisme, sosialisme og anarkisme har ikke plutokrati røtter i en etablert politisk filosofi. Plutokrati kan være ønsket og forfektet av de mest velstående samfunnsklassene på indirekte eller (mer eller mindre) skjult vis, selv om begrepet nærmest alltid brukes nedsettende eller som en varsling om en uønsket tilstand.[2][3]

Historie og bruk rediger

Begrepets første kjente bruk var i 1652.[4] Oppigjennom historien har politiske tenkere som Winston Churchill, 1800-tallets sosiolog og historiker Alexis de Tocqueville, 1900-tallets monarkist Juan Donoso Cortés, og dagens Noam Chomsky fordømt plutokrater for å overse deres samfunnsansvar, for å bruke deres makt til å tjene egne hensikter, og dermed øke fattigdom og gi næring til klassekonflikt, samt korrumpere samfunn med grådighet og hedonisme.[5][6]

Eksempler rediger

Eksempler på plutokratier er Romerriket, visse bystater i antikkens Hellas, Kartagos styreform, de italienske bystatene/handelsrepublikkene Venezia, Firenze, Genova, og Keiserriket Japan (zaibatsu). Ifølge Noam Chomsky og Jimmy Carter minner dagens USA om et plutokrati, men med demokratisk utforming.[7][8]

Et moderne og formelt eksempel på noe kritikere beskriver som plutokrati er London by.[9] Byen (ikke hele dagens London, men området som dekker gamlebyen, omtrent 2,5 kvadratkilometer, og som nå hovedsakelig utgjør finansdistriktet) har et unikt valgsystem for dens lokale administrasjon. Mer enn to tredjedeler av velgerne er ikke innbyggere, men heller representanter fra forretninger og andre organisasjoner som tar opp plass i byen, med stemmer distribuert etter antall ansatte. Hovedberettigelsen for dette systemet er at de fleste tjenestene gitt av the City of London Corporation blir brukt av forretninger i byen. Omtrent 450 000 ikke-innbyggere utgjør byens befolkning om dagen, noe som er tallmessig langt mer enn byens 7 000 innbyggere.[10]

Bruk innen propaganda rediger

I Fascist-Italias, Nazi-Tyskland og Kominterns politiske sjargong og propaganda ble vestlige demokratiske stater referert til som plutokratier, med det følge at en liten gruppe av de ekstremt velstående kontrollerte statene og holdt dem for løsepenger.[11][12] Plutokrati erstattet demokrati og kapitalisme som det fremste fascistiske begrep brukt om USA og Storbritannia under andre verdenskrig.[12][13] For nasjonalsosialistene var ofte begrepet et kodeord for «jødene».[12]

Se også rediger

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ av gresk plutos – «rikdom», og kratein – «styre»

Referanser rediger

  1. ^ Plutokrati. (2012, 7. november). I Store norske leksikon. Hentet 9. april 2016 fra https://snl.no/plutokrati.
  2. ^ Fiske, Edward B. (2009). Fiske 250 words every high school freshman needs to know. Naperville, Ill.: Sourcebooks. s. 250. ISBN 1402218400. 
  3. ^ Coates, ed. by Colin M. (2006). Majesty in Canada: essays on the role of royalty. Toronto: Dundurn. s. 119. ISBN 1550025864. 
  4. ^ «Plutocracy». Merriam Webster. Besøkt 13. oktober 2012. 
  5. ^ Viereck, Peter (2006). Conservative thinkers: from John Adams to Winston Churchill. New Brunswick, New Jersey: Transaction Publishers. s. 19–68. ISBN 1412805260. 
  6. ^ Toupin, Alexis de Tocqueville; edited by Roger Boesche; translated by James (1985). Selected letters on politics and society. Berkeley: University of California Press. s. 197–198. ISBN 0520057511. 
  7. ^ Chomsky, Noam (6. oktober 2015). «America is a plutocracy masquerading as a democracy». Salon. Besøkt 13. februar 2015. 
  8. ^ Carter, Jimmy (15. oktober 2015). «Jimmy Carter on Whether He Could Be President Today: “Absolutely Not”». supersoul.tv. Besøkt 13. februar 2015. 
  9. ^ Monbiot, George (31. oktober 2011). «The medieval, unaccountable Corporation of London is ripe for protest». The Guardian. Besøkt 1. november 2011. 
  10. ^ René Lavanchy (12. februar 2009). «Labour runs in City of London poll against ‘get-rich’ bankers». Tribune. Arkivert fra originalen 15. januar 2015. Besøkt 17. januar 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2015. Besøkt 10. april 2016. 
  11. ^ «The Editors: American Labor and the War (February 1941)». marxists.org. Besøkt 28. august 2015. 
  12. ^ a b c Blamires, Cyprian; Jackson, Paul (2006). World fascism: a historical encyclopedia, Vol. 1. ABC-CLIO. s. 522. ISBN 978-1-57607-940-9. 
  13. ^ Herf, Jeffrey (2006). The Jewish enemy: Nazi propaganda during World War II and the Holocaust. Harvard University Press. s. 311. ISBN 0-674-02175-4. 

Litteratur rediger