Plutino

Denne artikkelen er om objekter i en 2:3-baneresonans med planeten Neptun, må ikke forveksles med en plutoide

Innen astronomi er en plutino et transneptunsk-objekt i en 2:3-baneresonans med Neptun. Hvor hver andre runde som en plutino gjør, gjør Neptun tre runder. Plutinoer er oppkalt etter Pluto som følger en bane fanget i den samme resonansen, med den italienske diminutive suffiksen -ino. Navnet henviser bare til baneresonans og innebærer ikke felles fysiske kjennetegn; det ble funnet opp for å beskrive de objektene som var mindre enn Pluto (derav diminutiv) som fulgte en lik bane. Klassen inkluderer Pluto og dens måner.

Noen av de første kente plutinoene sammenlignet i størrelse, refleksjon og fargeindeks.

Plutinoer danner den indre delen av Kuiperbeltet og representerer rundt en fjerdedel av de kjente Kuiper-objektene. Plutinoer er den største klassen av resonante transneptunske-objekter (dvs. objekter i baneresonans med Neptun).

Bortsett fra Pluto og Charon, ble den første plutinoen, 1993 RO, oppdaget 16. september 1993.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.