Plattfot (latin: pes planus) er en tilstand av nedsynkning av fotbuen, enten i langsetter fra hælen mot tærne, gjerne i kombinasjon med en utoverbøyning av hælen (pes plano valgus), eller på tvers av foten i fremre del av foten (pes transverso planus). En tilstand av nedsunken fotbue kommer gjerne som et resultat av overbelastning av foten, spesielt dersom personen har en disposisjon. Medfødt plattfot er sjeldnere.

Mot underlaget danner foten en hvelving, fotbuen. Konstruksjonen gjør foten egnet til å fjære trykk fra kroppens vekt. Foten er bygget for bevegelse i en rullende form fra hæl til . En tilstand av nedsunken fotbue kan medføre mindre fjæring, og økt belastning i leggene og noen ganger i knær.

Behandling rediger

Lettere grader av plattfot kan behandles med innleggssåler (fotsenger), gjerne i kombinasjon med trening av musklene i foten. I noen tilfeller av høyere grad av plattfot kreves operasjon. I et slikt tilfelle vil en person som er plattfot regnes som en svak funksjonshemming.[1]

Referanser rediger

  1. ^ Norsk Helseinformatikk: Pasienthåndboka Plattfot – Hva er plattfot? Arkivert 6. august 2013 hos Wayback Machine.