Platonisme er den greske filosofi som har sin opprinnelse hos Platon på 300-tallet f.Kr. Det kan også betraktes som den filosofiske skole utenfor Athen som Platon virket og der hans studenter lærte seg hans filosofiske tanker. Platonismen kan også inkludere alle de senere etterfølgere som bygde videre på hans ideer. I snever forstand av begrepet kan platonisme bli forstått som platonsk realisme. Innenfor matematikkens filosofi er platonismen den idéretning som bygger på at alle påstander er enten sanne eller falske, og at matematikken er utforskningen av allerede eksisterende idéverden, se matematisk platonisme.

Byste av Platon. Romersk kopi av gresk original.

Sentralt i platonismen står teorien om formene, eller idéverden: transcendente, oversanselige, perfekte arketyper hvor objekter i hverdagslivet er uperfekte, sanselige objekter. Den høyeste form er det Gode, kilden til alle andre former, som kan bli kjent via fornuften. Den grunnleggende holdning er at universalier eksisterer uavhengig av bevissthet og materien, og at vi kan utelukkende seg det universelle gjennom dets refleksjon i det partikulære. Slike universalier kalles platonske ideer. Definisjonen på disse er «uforanderlige, uavhengige forbilder». Med «uavhengig» menes på enhver måte uavhengig av bevisstheten og materien; med «bevisstheten» menes alt annet som antas å være dannet fra idéene.

På 200-tallet f.Kr. adopterte filosofen Arkesilaos skeptisisme som ble det sentrale grunnsetningen i platonismen fram til rundt 90 f.Kr. da Antiokos fra Askalon la til stoiske elementer, avviste skeptisismen og begynte en ny periode kjent som mellomplatonisme. På 200-tallet e.Kr. la Plotin til mystiske elementer, og etablerte nyplatonismen hvor det fremste eller det sentrale i all eksistens er det Ene eller det Gode, kilden til alle ting; i dyd og meditasjon hadde sjelen makt til å opphøye seg for å oppnå et fellesskap med det Ene. Platonismen hadde en inngående innflytelse på vestlig tankegang, og mange platonske forestillinger ble overtatt og tilpasset kristen teologi som forsto platonske former som Guds tanker. Nyplatonismen ble en betydelig innflytelse på kristen mystikk.

Eksterne lenker rediger