Planula

En planula er det frittsvømmende larvestadiet til nesledyr og digene ikter. Larven har flimmerhår og er avflatet og bilateralt symmetrisk. Foran har den en liten dusk med cilietråder. Disse er knyttet til det blivende nervesystemet og er larvens sanseorgan. Tilsvarende larver finnes også hos de gruppene av slimormer som ikke har direkte utvikling.

Planula-larve fra en manet

Planulaen utvikler seg enten direkte fra et befruktet egg hos stormaneter og noen hydrozoer, eller fra en polypp som hos sjøanemoner. Hos mange stormaneter som lever i åpne vannmasser vil planulalarven metamorfosere direkte til en frittsvømmende liten versjon av det voksne dyret. Hos hydrozoer, kystlevende stormaneter og sjøanemoner vil planulalarven slå seg ned på bunnen og vokse opp til en polypp. Hos stormaneter vil polyppen danne en strobila som lager nye maneter ved en form for knoppskyting, mens hos hydrozoer og sjøanemoner vil den gro direkte opp til et voksent individ.

Planulalarver hos stormaneter og hydrozoer mangler noen form for mage, og kan ikke ta til seg næring. Hos sjøanemonene har planulaen en mage og kan spise. Disse larveformene tilsvarer henholdsvis morula- og gastrulastadiene hos høyere dyr.

Larvestadiet hos svamper likner en planula, men er ikke avflatet og mangler tosidig symmetri. Svamper har heller ikke noe nervesystem, og mangler den lille ciliedusken med tilknyttede sanseorganer som man finner hos planula-larven.