Wikipedia

Planet Waves

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: oversette alle sitatene, fjerne historisk presens, anekdotisk form, anglifisert språk

Planet Waves er Bob Dylan's 14nde studioalbum, utgitt av Asylum Records, (Island Records i Storbritannia) I 1974.

Planet Waves
FormatAlbum
Artist, bandBob Dylan & The Band
Utgitt17. januar 1974
Innspilt5. november, 6 og 9, 1973
Village Recorder i vest Los Angeles, California
SjangerRock
Lengde00:42:12
Lengde42:12
SpråkEngelsk
PlateselskapAsylum Records
Columbia Records (1981 gjenutgivelse)
Produsent(er)Rob Fraboni
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Dylan
(1973)
Moondog Matinee
(1973)
Planet Waves
 Before the Flood
(1974)
Before the Flood
(1974)

Dylan er backet på av The Band, som han begitt seg ut på en stor reunion turné etter utgivelsen (dokumentert på konsertalbumetBefore The Flood .) Til tross for den vellykkede turneen og en mengde publisitet, så ble Planet Waves bare middels vellykket. Den fikk et kort opphold på 1.-plass på Billboardlisten i USA og kom på 7.-plass i Storbritannia. Kritikerne var ikke negative de heller, som de hadde vært med noen av de andre (Self Portrait og Dylan).

Albumet ble opprinnelig kalt Ceremonies Of The Horsemen, en referanse til sangen «Love Minus Zero / No Limit» fra 1965; utgivelsen ble utsatt to uker fordi Dylan besluttet å endre tittelen i siste øyeblikk.

Omslag rediger

Coverbilde er tegnet av Dylan selv. Skrevet på høyre side av cover bildet er setningen, "cast-iron songs & torch ballads", tilsynelatende signalering av Dylans egen oppfatning av albumet.

Innspilling rediger

I løpet av sommeren 1973, flyttet Robbie Robertson, gitarist i The Band, til Malibu, ikke langt fra Dylans hjem. Ifølge Robertson er tanken på å samarbeide med Dylan utviklet seg fra en samtale som fant sted en gang etter 28. juli da The Band spilte for hundretusener av mennesker på Sommer-Jam på Watkins Glen i upstate New York. Etter mye diskusjon om den opplevelsen, var tanken på turné igjen: "seemed to really make sense", sa Robertson. «It was a good idea, a kind of step into the past...The other guys in the Band came out [to Malibu] and we went right to work.»

Dylan hadde ikke turnert siden 1966, da The Band backet han som The Hawks. Siden da hadde han spilt med The Band på en rekke anledninger, blant annet en nyttårs konsert i 1971/1972, som var den siste gangen Dylan spilte med The Band, og det ble varmt mottatt av publikum. Da Dylan kom til The Band for en øving i Robertsons hjem i september 1973, var han fornøyd med resultatene, det var nok til å fortsette med turneplanene.

«We sat down and played for four hours and ran over an incredible number of tunes» minnes Robertson. «Bob would ask us to play certain tunes of ours, and then we would do the same, then we'd think of some that we would particularly like to do.»

Det var logisk forretningsfornuftighet å turnere etter nylig utgitt materiale, men det er uklart om dette var det primære motiv bak Planet Waves. Det er kjent at Dylan dro til New York i oktober for å komponere nye sanger til albumet som var planlagt og spilles inn i november. Dylan hadde allerede hadde tre sanger («Forever Young», «Nobody 'cept you» og «Never Say Goodbye») som han hadde lagd en demo av i juni, og da han vendte tilbake til Malibu etter tjue dager i New York, hadde han seks nye.

Fredag, 2. november. Dylan og The Band holder en innspillingsøkt på Village Recorder Studio A i Los Angeles, California. Ingeniør Rob Fraboni husker prosedyren som avslappet og uformell, en mulighet: «to get set up and to get a feel for the studio.» Trommeslager Levon Helm var ikke tilstede, for han var fortsatt på vei til Los Angeles fra østkysten. Allikevel ble innspillingen engasjert i alle tre demoene fra juni, og Dylan og The Band spilte inn komplette tagninger av «Forever Young» og «Nobody 'Cept You».

Dylan og The Band møttes igjen på Village Recorder følgende mandag, med Levon Helm tilstede. De gjorde et annet forsøk på «Nobody 'Cept You». Robertson ga opp wah-wah pedalen brukt økten 2. november, og en tilfredsstillende tagning var ferdig og merket for mulig inkludering på albumet.

«Forever Young» okkuperte en del av økten, og resultatene ville ikke møte tilfredsstilte ikke Dylan. Det tok tre økter å få den bra, så det skulle vise seg å være den vanskeligste sangen å spille inn.

Neste dag, 6. november, spilte Dylan og The Band inn masters av tre sanger til: «Hazel», «Something There Is About You», og «Tough Mama».

De møttes igjen to dager senere, den 8. november, de utførte tre tagninger av «Going, Going, Gone» før de spilte inn «On a Night Like This». Sesjonen sluttet med «Forever Young».

«We only did one [complete] take of the slow version of 'Forever Young», minnes Fraboni. Dette tar var så riveting, det var så mektig, så umiddelbare, jeg kunne ikke komme over det. Når alle kom ikke egentlig sa noe. Jeg rewound båndet, og spilte den tilbake, og alle lyttet til den fra begynnelse til slutt og deretter når det var over alle slags bare vandret ut av rommet. Det var ingen ytre diskusjon. Alle bare venstre. Det var bare [en venn] og jeg sitter der. Jeg var så overveldet at jeg sa: "La oss gå en tur ". Vi gikk en tur og kom tilbake og jeg sa: "This take was so riveting, it was so powerful, so immediate, I couldn't get over it. When everyone came in nobody really said anything. I rewound the tape and played it back and everybody listened to it from beginning to end and then when it was over everybody sort of just wandered out of the room. There was no outward discussion. Everybody just left. There was just [a friend] and I sitting there. I was so overwhelmed I said, 'Let's go for a walk.' We went for a walk and came back and I said, 'Let's go listen to that again.' We were like one minute or two into it, I was so mesmerized by it again I didn't even notice that Bob had come into the room...So when we were assembling the master reel I was getting ready to put that [take] on the master reel. I didn't even ask. And Bob said, 'What're you doing with that? We're not gonna use that.' And I jumped up and said, 'What do you mean you're not gonna use that? You're crazy! Why?' Well,...during the recording...[Dylan's childhood friend] Lou Kemp and this girl came by and she had made a crack to him, 'C'mon, Bob, what! Are you getting mushy in your old age?' It was based on her comment that he wanted to leave [that version] off the record".[1]

Fraboni ville forsvare innspillingen, han nektet å gi etter, Dylan revurderte det og tillotr ham å ta den med på albumet.

Den 9. november holdt Dylan hva han mente var den siste økten for albumet. Fra Frabonis perspektiv hadde Dylan allerede en perfekt versjon av «Forever Young» fra forrige dag, men Dylan forsøkte fortsatt på en annen versjon, ett akustisk arrangement, som til slutt ble avvist. Dylan fortalte Fraboni den ettermiddagen, «I been carrying this song around in my head for five years and I never wrote it down and now I come to record it I just can't decide how to do it.»[1]

Den siste sangen som spilles inn på den 9. ble en ny komposisjon med tittelen «Wedding Song», som Dylan hadde fullført i løpet av øktene. «Nobody 'Cept You» var opprinnelig planlagt som albumets siste sang, men det ville bli utelatt og erstattet med «Wedding Song».

Selv om det var nok materiale til å fylle et album, Besluttet Dylan å holde enda en økt. På den 14. ble The Band kalt tilbake for å spille inn to sanger. Den første var et annet arrangement av «Forever Young», denne gangen med Helm på mandolin og Danko på fele. Denne nye versjonen av «Forever Young» ville bli en av de to versjonene på albumet.

Den andre sangen som spilles inn på den 14. var «Dirge» (eller «Dirge For Martha» som den var merket på tape boksen). «Bob went out and played the piano while we were mixing [the album]. All of a sudden, he came in and said, 'I'd like to try 'Dirge' on the piano.'...We put up a tape and he said to Robbie, 'Maybe you could play guitar on this.' They did it once, Bob playing piano and singing, and Robbie playing acoustic guitar. The second time was the take»

Outtakes rediger

Som de fleste Dylan-albumene, hadde Planet Waves noen outtakes, men ikke så mange som noen av hans andre album. Disse er de kjente outtakes.

  • «Adalita»
  • «Crosswind Jamboree»
  • «House of Rising Sun»
  • «Nobody 'Cept You»
  • «Kort Jam»
  • «Navnløs Instrumental»

Av disse outtakes er bare «House Of The Rising Sun» og «Nobody 'Cept You» kjent. De resterende fire låtene sirkulerer ikke blant samlere.

Den ene originale sangen liggende på cutting room gulvet var også en av de eldste. Opprinnelig demo fra juni, «Nobody 'Cept You» var en enkel, grei sang hvor de forteller løfter om sin kjærlighet og hengivenhet til gjenstand for hans hengivenhet. Dylan hadde tenkt å avslutte Planet Waves med «Nobody 'Cept You». Under turneen med The Band, spilte han den under sitt solo-akustiske sett. En innspilling av «Nobody 'Cept You» fra fredag 2. november ble utgitt på The Bootleg Series Volumene 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991.

Under den første økten avholdt 2 november, jammet Dylan og de fire medlemmene av the band tilstede en instrumental, med tittelen "Crosswind Jamboree". De covret også den tradisjonelle folk-standarden, "House av Rising Sun", som Dylan hadde spilt inn på sitt eget debutalbum. Tatt i betraktning fra Fraboni's kommentarer angående den første økten, er det mulig begge innspillinger var bare oppvarminger.

Ettertid rediger

Planet Waves var Dylans første «ordentlige» album på tre og et halvt år. Med en planlagt turné for å markedsføre albumet, (hans første siden 1966, og backet av samme band som backet ham da) var mediadekningen enorm. Asylum Records planla å lansere Planet Waves samme dag turneen begynte.

Planet Waves solgte til gull, toppet Billboard magazine''s album diagrammer på grunnlag av forhåndsbestillinger, men innen utgangen av 1974, var det solgt beskjedne 600 000 eksemplarer, og bare 100 000 enheter etter at de første bestillingene ble gjort. Tallene var en overraskelse tatt i betraktning den enorme suksessen til turen, det vil generere $ 92 millioner i billettsalg fra omtrent ti millioner kjøpere.

Ellen Willis av The New Yorker skrev «Planet Waves is unlike all other Dylan albums: it is openly personal... I think the subject of Planet Waves is what it appears to be – Dylan's aesthetic and practical dilemma, and his immense emotional debt to Sara».

Selv om det meste av Planet Waves ble spilt på turné (inkludert en solo, akustisk versjon av uttak, «Nobody 'Cept You»), Etterhvert som turneen fortsatte ble sanger fra Planet Waves fjernet fra setlisten. Ved slutten av turneen var bare «Forever Young» igjen.

I mellomtiden, ville Dylan og The Band profesjonelt spille inn mange av de showene siden de planla sin neste utgivelse. Bare «Forever Young», «Hazel» og «Tough Mama» har blitt fremført de senere årene.

Sporliste rediger

Alle sanger skrevet av Bob Dylan.

  1. «On a Night Like This» – 2:57
  2. «Going, Going, Gone» – 3:27
  3. «Tough Mama» – 4:17
  4. «Hazel» – 2:50
  5. «Something There Is About You» – 4:45
  6. «Forever Young» – 4:57
  7. «Forever Young (Continued)» – 2:49
  8. «Dirge» – 5:36
  9. «You Angel You» – 2:54
  10. «Never Say Goodbye» – 2:56
  11. «Wedding Song» – 4:42

Listeplasseringer rediger

Year Chart Position
1974 Billboard 200 1

Personell rediger

Musikere

Produksjon

Referanser rediger

  1. ^ a b Heylin, Clinton (2003). Bob Dylan: Behind the Shades Revisited, p. 354-57. HarperCollins. ISBN 006052569X.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Planet_Waves&oldid=20495088»