Pius Parsch
Pius Parsch, døpt Johann (født 18. mai 1884 i Neustift ved Olmütz i Mähren i Østerrike (nå del av Tsjekkia), død 11. mars 1954 i Klosterneuburg) var en østerriksk romersk-katolsk teolog med stor betydning for tidens katolske liturgiske fornyelsesbevegelse. Hans liturgiske engasjement begynte for alvor på 1920-tallet.
| Pius Parsch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mai 1884[1][2][3][4] Olomouc | ||
| Død | 11. mars 1954[1][2][3][4] (69 år) Klosterneuburg | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Parsch ble døpt 15. mai 1884. Han gikk på gymnasium i Olmütz. Han trådte inn i augustinerkorherrenes orden i Klosterneuburg i 1904 og tok ordensnavnet Pius.
Prest rediger
Han ble presteviet i 1909 i Wien. Frem til 1913 var han hjelpeprest (Aushilfspriester) i menigheten Maria Treu i Wien. I 1911 disputerte pater Parsch til doktorgraden i teologi ved Universitetet i Wien og fra 1914 underviste han i pastoralteologi ved stiftets eget Hauslehranstalt (dets egne teologiske læreanstalt) og var også lærer for novisene.
Da han i mai 1915 og til slutten av første verdenskrig var feltprest ved Østfronten, ble han kjent med den gresk-ortodokse kirkens liturgi. Pater Parsch bestemte seg for å gjøre Bibelen mer til en folkets bok, og liturgien mer begripelig for alle.[trenger referanse] Etter hjemkomsten til klosteret begynte han å holde bibelkurs for novisene. Fra 1922 holdt han fellesskapsmesser i kirken St. Gertrud i Klosterneuburg, og innførte en praksis der menigheten sang Den Hellige Messe på tysk. Dette kalte han Betsingmesse, «bønne-synge-messe». Han ville med det oppnå en mer aktiv deltakelse og knytte bedre an til urkristendommen.[trenger referanse] Dette ble senere ansett som etableringen av den liturgiske bevegelsens i Østerrike.[trenger referanse] Et gjennombrudd fant sted i 1933 da det ved Wiener Katholikentag ble feiret en Betsingmesse.
I 1928 startet han et forlag for å få større gjennomslag for den bibelske og liturgiske fornyelsen. Fra 1926 ga han ut tidsskriftet Bibel und Liturgie og fra 1928 tidsskriftet Lebe mit der Kirche.
Før andre verdenskrig var han medlem av Arbeitsgemeinschaft für den religiösen Frieden, som var positive til samarbeid med nasjonalsosialistene. Kardinal Theodor Innitzer forbød den 28. september 1938 alle sine prester å bli medlemmer der. I 1941 oppløste nasjonalsosialistene Stift Klosterneuburg, ødela trykkeriet og la ned forbud mot å utgi liturgiske skrifter. Parsch virket på denne tid som sjelesørger i sognekirken i bydelen Florisdorf i Wien, og kunne først i 1946 gjenoppta sine oppgaver i stiftet.
I 1950 grunnla han Klosterneuburger Bibelapostolat, som utgav billige bibler og veiledninger til bibelstudier.
Under den eukaristiske kongressen i Barcelona fikk Parsch et slag som han aldri kom seg fra. Han døde i 1954, 69 år gammel.
Det var Parschs virke som gjorde den liturgiske bevegelsen kjent i Østerrike.[trenger referanse] En annen av hans flaggsaker var betoningen av liturgiens bibelske komponenter.[trenger referanse]
Minnesmerker og heder rediger
I 1965 fikk en plass i Wien-Floridsdorf (21. Bezirk) navnet Pius-Parsch-Platz.
Hovedverker rediger
- Das Jahr des Heiles, 3 bind, 1923 ff.;
- Opfere mit der Kirche, 3 Bind (messebok), 1930;
- Kurze Meßerklärung, 1930;
- Lernet die Messe verstehen, 1931;
- Liturgische Erneuerung, 1931;
- Liturgische Predigten, 1931;
- Aus dem Gebetbuch der Kirche, 5 bind, 1931/33;
- Volksliturgie, 1940;
- Die liturgische Predigt, 10 bind, 1948-55;
- Breviererklärung, 1949.
Han var også utgiver av tidsskriftene Bibel und Liturgie fra 1926, og Lebe mit der Kirche i perioden1928–1952.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 62420[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id parsch-pius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]