Pisjon
Pisjon er en av fire elver (sammen med Hiddekel (Tigris), Frat (Eufrat) og Gihon) som er nevnt i Første Mosebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente). Pisjon er beskrevet som å omsirkle «den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull.» [1]
Identifisering rediger
I motsetningen til Tigris og Eufrat har Pisjon aldri blitt klart og overbevisende lokalisert. Den er kortfattet nevnt sammen med Tigris i Siraks bok (24:25), en av de deuterokanoniske bøker i det gamle testamente, men denne referansen sprer ikke noe mer lys på hvor elven måtte ligge. Den jødisk-romerske historikeren Flavius Josefus i begynnelsen av sitt verk Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) fra 100-tallet e.Kr. identifiserer Pisjon med Ganges. Den franske rabbineren Rashi fra middelalderen identifiserte den med Nilen.
En del tidlig moderne forskere, blant annet A.D. Calumet (1672–1757), Rosenmüller (1768–1835), og Kell (1807–1888), mente at kilden for elven [for Eden] var i en region med kilder: «Pisjon og Gihon var fjellelver. Den første må ha vært Fasis eller Aras, og den siste Oxus».[2]
James A. Sauer, tidligere kurator ved Harvard Semitic Museum, fremmet et argument basert på geologi og historie at Pisjon refererte til hva som i dag er Wadi Bisha, en tørr kanal som begynner Hijazfjellene i nærheten av arabiske Medina og strømte nordøst mot Kuwait.[3] Med hjelp av satellittfoto har Farouk El-Baz ved Boston University sporet den tørre kanalen fra Kuwait og opp systemene Wadi Al-Batin og Wadi Al-Rummah som har sin opprinnelse nær Medina.[4]
Den britiske egyptologen David Rohl identifiserte Pisjon med Uizhun, plasserte Havila i nordøst for Mesopotamia. Uizhun er kjent lokalt som den gylne elv. Den begynner i nærheten av fjellet Sahand i nordvestlige Iran, den går mellom oldtidens gullgruver og malmårer av lasursteiner (en verdsatt dypblå steinart) før den renner ut i Det kaspiske hav. Slike naturressurser tilsvarer de som er assosiert med landet Havila i Første Mosebok.
Referanser rediger
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 2:11
- ^ Duncan, George S. (Oktober 1929): «The Birthplace of Man» i: The Scientific Monthly 29(4): s. 359-362, s. 360.
- ^ Sauer, James A. (1996): «The River Runs Dry» i: Biblical Archaeology Review, Vol. 22, No. 4, Juli/August 1996, s. 52-54, 57, 64
- ^ Farouk El-Baz (Juli 1993): «A river in the desert» i: Discover