Pietro da Cortona (egentlig Pietro Berettini, født 1. november 1596 i Cortona, død 16. mai 1669) var en produktiv italiensk kunstner og arkitekt. Han tilhørte barokken. Innen maling er han mest kjent for sine fresker, men han er like kjent for sin arkitektur. Han var innflytelsesrik i sin tid, selv om han i dag ikke får like mye oppmerksomhet som Caravaggio, Bernini og Borromini. Et av hans viktigste arkitektoniske verk er kirken Santi Luca e Martina i Roma. Den ble påbegynt i 1634, etter at den gamle kirken som stod der, San Luca, var blitt revet i 1588.

Pietro da Cortona
Født1. nov. 1596[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cortona[5][6][7]
Død16. mai 1669[1][2][8][9]Rediger på Wikidata (72 år)
Roma[6]
BeskjeftigelseKunstmaler, arkitekt, entreprenør, tegner Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia[10]
Feltmalerkunst
arkitektur
Elev avAndrea Commodi
PeriodeBarokken
Kjente verkCaesar Giving Cleopatra the Throne of Egypt, Romulus and Remus Sheltered by Faustulus, Allegory of Divine Providence and Barberini Power

«Martirio di Santo Stefano» (1660)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Pietro Berettini var fra byen Cortona i Toscana, noe som etterhvert skulle vises i navnet han ble omtalt med. Han gikk først i lære hos den florentinske maleren Andrea Commodi og arbeidet så fra 1613 hos Baccio Ciarpi i Roma. Han studerte Michelangelo og antikken. Allerede undersin utdannelse var Cortona henvist til det dekorative maleri.

I Roma ble han kjent med verker av Rafael og beundret denne maleren. Dessuten ble han en beundrer av antikk malerkunst.

Malerkunst rediger

I 1620 fikk Pietro et oppdrag for Barberini-familien av sin mesen, greve Marcello Sacchetti. Fra da av ble pave Urban VIII hans oppdragsgiver. Tiden 1633-39 malte Pietro det allegoriske takmaleriet Det guddommelige forsyns triumf i hovedsalen i Palazzo BarberiniQuirinalen i Roma.

Pietro, som mellom 1634 og 1638 var styreleder for det romerske kunstakademiet 'Accademia di San Luca', hadde stor makt over kunstlivet i Roma. Med sine livaktige freskomalerier, overflommende av lys, blir han regnet som en innovatør i utviklingen av takmaleriet under høybarokken. Han er mest kjent for sine fresker, der han konkurrerte med blant andre Andrea Sacchi.

I dekorativ malerkunst oppnådde han stor virtuositet. Hans hurtigmaleri, som viser en kjett og fast hånd, har et godt grep på det effektfulle og på kraftig og livfull farvevirkning. Den forfaller til tider til en flyktighet og overfladiskhet som gjør figurene karakterløse og tomme.

Manglene kommer egentlig tydeligere frem hos hans tallrige efterlignere, «cortonistene», som fylte palasser og kirker med rask henkastede, i koloristisk henseende ikke uefne men overmåte løse verker som ofte gjør figurene om til utålelige, tomme skabeloner.

Arkitektur rediger

Han er minst like kjent for sin arkitektur. Som arkitekt laget Pietro flere kirkeprosjekter som ble stilskapende. Et av hans viktigste arkitektoniske verk er Santi Luca e Martina-kirken i Roma. Arbeidet med kirken, som står ved Forum Romanum, tok til i 1634 og ble fullført i 1664. Andre arkitektoniske verk som er vert å merke er fasaden til Santa Maria della Pace (1656-67), samt fasaden med den uvanlige loggiaen til Santa Maria i Via Lata.

Referanser rediger

  1. ^ a b RKDartists, «Pietro da Cortona», RKD kunstner-ID 18526[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 177, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15981[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dizionario Biografico degli Italiani[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пьетро да Кортона, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Italian Baroque Painting (1962), side(r) 46[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26956, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.kulturarv.dk, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Susanne Kunz-Saponaro: Rom und seine Künstler. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2008, ISBN 978-3-534-17678-6, S. 57 ff.
  • Jörg Martin Merz: Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture. Yale University Press, New Haven (Conn.)/London 2008, ISBN 0300111231
  • Samuel Winninger: Große Jüdische National-Biographie, 1925–1936, Nachdruck 1979, S. 381–382.

Eksterne lenker rediger