Pierre Pican
Pierre Auguste Gratien Pican SDB (født 27. februar 1935 i Granville i departementet Manche i Frankrike, død 23. juli 2018) var en fransk katolsk ordensgeistlig og biskop.
| Pierre Pican | |||
|---|---|---|---|
| Født | Pierre Auguste Gratien Pican 27. feb. 1935[1]  Saint-Nicolas-près-Granville[1] | ||
| Død | 23. juli 2018[1][2] (83 år) 12. arrondissement i Paris[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1966–), katolsk biskop (1988–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Salesianer rediger
Pierre Pican sluttet seg til salesianerordenen og avla etter novisiatet i Dormans sine første løfter den 4. september 1955. Han avla sine evige løfter som salesianer i 1963.[3]
Prest rediger
Den 24. april 1966, etter å ha fullført sin filosofiske og teologiske utdannelse, ble han ordinert til prest. Han virket først i to år ved gymnasium i Caen, og dro deretter til Libanon i 1968 for å lede en fransk-libanesiske skole. Han var også sogneprest i Beirut. I 1971 returnerte han til Frankrike. Der ble han ansvarlig for det tekniske gymnasium ved Institut Lemonnier.
Fra 1975 til 1981 var han provinssuperior for den franske ordensprovins for salesianerne. Deretter ble han direktør for Institut Lemonnier.
Koadjutorbiskop, så ordinarie biskop, av Bayeux rediger
10. mars 1988 ble han utnevnt til koadjutor for biskopen av Bayeux og Lisieux av pave Johannes Paul II. Han ble bispeviet den 17. april 1988 i Bayeux-katedralen av biskopen av Bayeux Jean Badré. Den 21. november samme år etterfulgte han biskop Badré i embetet.
Den 4. september 2001 ble Pican dømt til tre måneders fengsel for å ha unnlatt å rapportere fader Rene Bissey, en sogneprest i hans bispedømme, til myndighetene etter at en kvinne i desember 1996 hadde anklaget presten for å ha seksuelt forulempet hennes tenåringssønn. Presten hadde innrømmet sin skyld og tilsto å ha misbrukt andre, og i januar 1997 hadde Pican overført ham til terapi uten å endre på hans sognepreststilling. Picans dom ble betinget. Picans advokat sa: «Dette er første gang en biskop blir dømt siden den franske revolusjon. Ingen gutter som ble presentert i den sivile høringen av rettssaken led noen konsekvenser på grunn av biskop Picans taushet.» Pican sa at han ikke hadde vurdert alvoret av Bisseys handlinger rett, men at da de først snakket sammen i 1997, hadde Bissey virket suicidal og han hadde reagert på hans tilstand noe som det å varsle myndighetene ville ha forverret. Hans forsvarer hevdet at han hadde rett til å opprettholde «profesjonelt hemmelighold», noe retten sa ikke gjaldt for hans forhold til Bissey.[4][5] I oktober 2000 hadde Bissey blitt dømt til 18 års fengsel for å ha misbrukt elleve mindreårige gutter.[6][7]
Kardinal Darío Castrillón Hoyos SDB, Vatikanets prefekt for Kongregasjonen for presteskapet, skrev Pican for å si at han var glad for å ha «en broder biskop som i historiens øyne og av alle verdens biskoper ville velge fengsel fremfor å fordømme sin prest».[6] Han sa at pave Johannes Paul II hadde godkjent hans brev til Pican.[8]
Vatikanets pressetalsmann pater Federico Lombardi SJ tok avstand fra innholdet i dette brevet og la skylden på uenigheter mellom Kongregasjonen for prestene og Troskongregasjonen. Før 2001 ble anmeldte saker henvist til prestekongregasjonen, hvor enkelte embetsmenn mente at de kun skulle behandles under kanonisk lov. Imidlertid er denne uenigheten i mellomtiden blitt avhjulpet ved å samle sakene i Troskongregasjonen.[9]
12. mars 2010 innvilget pave Benedikt XVI biskop Picans avskjedssøknad innsendt på vanlig måte da da han fylte syttifem år.[10]
Seremonien i anledning hans pensjonering ble holdt i basilikaen i Lisieux ettersom katedralen i Bayeux var for liten til å romme den store skaren som var forventet.[11] Da han ble spurt om han ville ha håndtert saken annerledes enn den gang svarte han: «Jeg ville i dag ikke ha rapportert det mer enn i går», og at han «foretrakk å bli fordømt av landets justis heller enn å forråde [sin] samvittighet».[12]
Som pensjonist var Pican aktiv innen salesianerordenen og i Den franske bispekonferanse,[6] der han i 80 års alder ble gikk i oppdrag å være talsmann for de pensjonerte geistliges anliggender.[13] Han bodde først i en salesianerkommunitet i Parid og deretter på rue de Picpus hos Jesu små søstre.[3]
Biskop Pican døde 23. juli 2018 i en alder av 83 år.[14]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Biskop Jean Badré (1913-2001) *1964
- Biskop Pierre Pican (1935-2018) *1988[15]
Referanser rediger
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 28. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Croix, www.la-croix.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Décès de Mgr Pican». Église de Bayeux et Lisieux (fransk). 23. juli 2018. Arkivert fra originalen 24. juli 2018. Besøkt 24. juli 2018.
- ^ «French Court Rules Out a Right to Professional Secrecy». Zenit. 4. september 2001. Besøkt 5. juli 2018.
- ^ Lesegretain, Claire (9. juni 2017). «Non-dénonciation de pédophilie : en 2001, Mgr Pierre Pican était condamné à trois mois de prison avec sursis». La Croix (fransk). Besøkt 4. juli 2018.
- ^ a b c «Mgr Pican, seul prélat condamné». Le Parisien (fransk). 17. mars 2016. Besøkt 4. juli 2018. «Dans un courrier, il se réjouissait « d'avoir un confrère dans l'épiscopat qui, aux yeux de l'histoire et de tous les autres évêques du monde, aura préféré la prison plutôt que de dénoncer son prêtre ».»
- ^ Allen Jr., John L. (15. april 2010). «Vatican disses one of its own on sex abuse». National Catholic Reporter. Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 14. mai 2023.
- ^ Thavis, John (19. april 2010). «Cardinal: Pope John Paul II approved letter on shielding priest abuser». Catholic News Service. Besøkt 24. juli 2018.
- ^ Lombardi: Kurienreform brachte besseres Vorgehen. I: Katholischer Nachrichtendienst 17. april 2010 (online)
- ^ Rinuncia del Vescovo di Bayeux (Francia) e nomina del successore, i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin 12. mars 2010.
- ^ «Mgr Pierre Pican quittera son diocèse le 28 février». Ouest-France (fransk). 26. september 2013. Besøkt 4. juli 2018.
- ^ Martin, Cyriel (2. april 2010). «L'Église de France face à la pédophilie». Le Point (fransk). «"Aujourd'hui je ne dénoncerais pas plus qu'hier", maintient l'évêque. Interrogé vendredi par RTL, Mgr Pican, qui doit quitter son diocèse le 2 mai prochain, assure "préférer être condamné par la justice de [son] pays que de trahir [sa] conscience".»
- ^ «Mgr Pican veille sur les prêtres aînés». Église Catholique en France (fransk). 26. juni 2015. Besøkt 4. juli 2018.
- ^ Lesegretain, Claire (23. juli 2018). «Mgr Pierre Pican, évêque émérite de Bayeux-Lisieux, est décédé». La Croix (fransk). Besøkt 24. juli 2018.
- ^ www.catholic-hierarchy.org pican, lest 14. mai 2023