Phuket (provins)
Phuket (thai ภูเก็ต, uttales [pʰu.kèt̚]) er en øyprovins i det sørlige Thailand som er et av Sørøstasias mest kjente turistmål på grunn av sine strender og dykkerfasiliteter. De omliggende provinsene på land er Phang Nga og Krabi.
| Phuket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Thailand | ||
| Hovedstad | Phuket | ||
| Postnummer | 83 | ||
| Retningsnummer | 83 | ||
| Areal | 543,03 km²[1] | ||
| Befolkning | 418 785[2] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 771,19 innb./km² | ||
| Språk | Urak Lawoi’, Southern Thai, Moklen, Moken, thai, Baba Malay, minnan, Tak Bai dialect, malayisk  | ||
| Høyde o.h. | 529 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Phuket 7°53′24″N 98°23′54″Ø | |||
Provinsen Phuket hadde i 2004 et areal på 543,0 km², og et beregnet folketall på 303 000 innbyggere. Hovedstaden heter også Phuket. Provinshovedstaden hadde 84 000 innbyggere, og det nest største tettstedet, Kathu, 33 000 innbyggere.
Muligens henger navnet Phuket sammen med øyas fjell og koller. Fjell heter Phukau på thai, mens fjell/høyde på malayisk heter Bukit. Gamle navn på øya er blant annet Ko Thalang og Junk Ceylon (det siste en engelsk forvanskning av malayordet Tanjung Salang (Kapp Salang).
Geografi og natur rediger
Phuket er Thailands største øy og dekker ca. 800 km². Den er ca. 50 km lang (nord-sør) og 21 km bred. Den ligger vest for Malayahalvøya mot Andamanhavet (som i sin tur er en del av Indiahavet). Havbukten i nordøst er Phang Nga-bukten (Ao Phang Nga), mot sørøst ligger Phuketsjøen (Phuket Sea).
Den smale Pak Phra-kanalen skiller Phuket fra fastlandet, hvor Sarasin-broen forbinder øyen med resten av Thailand. På øyas indre er det fjell; det høyeste er Mai Tha Sip Song (529 moh.). Innsjøen Bang Wat-sjøen rett vest for Phuket by er kunstig demmet opp. Om lag 70 % av øya er dekket av skog.
Vestkysten har en rekke sandstrender, hvor de mest kjente er Pa Tong (Patong), Kata, Karon, kamala og Bang Thao. Strendene er sterkt utbygd med hoteller og andre turistanlegg.
Dyrelivet er tropisk, med stort innslag av slanger og andre krypdyr, ikke minst gekkoer. Blant firfislene finnes blant annet flerlinjet solskink, som normalt foretrekker fuktige skogsområder. Det er stor artsrikdom i havet utenfor Phuket.
Samferdsel og økonomi rediger
Riksvei 402 går nord-sør nær østkysten av øya, og har motorveistandard ned til Phuket by. Den forbinder Phuket med fastlandet og riksvei 4 over Sarasin-broen. Fra Phuket går det ferjer til Ko Phi Phi i Phuketsjøen og til Ko Yao Noi i Phang Nga-bukten.
Øya har en internasjonal flyplass. Patong Beach, Karon Beach, Kata Beach, Nai Harn Beach og Bang Tao Beach er turistområder.
Administrative inndelinger rediger
Phuket er delt i tre distrikter (amphoe), som i sin tur er inndelt i tilsammen 17 lokaldistrikter (tambon) og 103 landsbyer (mubaan).
- Mueang Phuket
- Kathu
- Thalang
Historie rediger
Den viktigste[trenger referanse] hendelse i Phukets historie var burmesernes angrep i 1785 etter at kong Taksin hadde slått dem tilbake. Francis Light, en sjøkaptein i Det britiske ostindiske kompanis tjeneste, hadde seilt forbi og oppdaget forberedelsene til angrepet, og varslet siameserne. Kunying Jan, kona til den nylig avdøde guvernøren, og hennes søster Mook, organiserte forsvaret. Burmeserne gav opp etter én måneds beleiring og trakk seg tilbake den 31. mars 1785. De to kvinnene ble hyllet som heltinner og gitt æresnavnene Thao Thep Kasatri og Thao Sri Sunthon av kong Rama I.
I regjeringstiden til kong Chulalongkorn (Rama V) ble Phuket det administrative senter for de tinnproduserende sørlige provinser i landet.
Siden 1980-årene har Phuket blitt utviklet som turistmål. Tidligere var hovedinntektskildene tinngruver, kokosplantasjer og gummiplantasjer.
Den 26. desember 2004 ble øya rammet av tsunamier utløst av en rekke undersjøiske jordskjelv langs en linje fra vest for Sumatra til Andamanøyene.
Eksterne lenker rediger
- (th) Offisielt nettsted
- (en) Phuket Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Phuket – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- ^ (på th) ทำเนียบท้องที่ พุทธศักราช 2546 เล่ม 2, Ministry of Interior of Thailand, 2003, Wikidata Q23793856, https://www.scribd.com/doc/15427562/
- ^ https://stat.bora.dopa.go.th/stat/statnew/statyear/#/TableTemplate3/Area/statpop?yymm=64&topic=statpop&ccNo=83; utgiver: Department of Provincial Administration.