Phon er en måleenhet for hørenivå innen psykoakustikken. En Phon er en enhet av samme størrelse som en desibel (dB). Som med dB tilsvarer en økning på 3 Phon en dobling av lydstyrken, mens en økning på 10 Phon tilsvarer at lydstyrken øker ti ganger (som dB-skalaen er Phon-skalaen logaritmisk).

Med Phon-målet forsøker en å kvantifisere hvor sterk enhver sinusformig lyd subjektivt vil oppfattes av et menneske. Definisjonen på en Phon fremkommer ved å sammenligne en hvilken som helst kjent ren tone med en 1000 Hz tone med et nivå som oppfattes like sterkt. Phon-verdien finnes et antall dB over høreterskelen (dvs. grensen for hvor svak lyd et menneske med normal hørsel kan høre) ved 1000 Hz. 0 Phone er altså på grensen til det hørbare. Normering til generell bruk fremkommer ved å ta et gjennomsnitt av målinger for mange mennesker.

Phone, dB og Sone rediger

Phon-skalaen er for en stor del erstattet med dB-skalaer med forskjellige veiekurver. I støyregelverket fastsettes de fleste tillatte og anbefalte grenseverdier i dBA (dvs. en A-veiet dB-skala, med størst vekt på de frekvensene mennesker hører best). Det finnes ingen enkel formel for å konvertere mellom Phon og dBA, men 40 og 60 Phon tilsvarer henholdsvis ca. 29,2 og 35,8 dBA.

En annen måleenhet i psykoakustikken er Sone. 1 Sone tilsvarer 40 Phon, og en økning på 10 Phone tilsvarer en dobling av Sone-verdien. 50 Phone tilsvarer 2 Sone, 60 Phon tilsvarer 4 Sone osv.


Phon-skalaen er normert i ISO 226:2003. Den er, som desibel, ikke en SI-enhet.

Kilder rediger