Wikipedia

Phillis Wheatley

amerikansk poet

Phillis Wheatley (født 1753, død 5. desember 1784) var den første publiserte afroamerikanske poet og forfatter.[13] Hun var født i Gambia eller Senegal, røvet som slave syv år gammel, fraktet over Atlanterhavet på slaveskip og kjøpt av familien Wheatley i Boston som lærte henne å lese og skrive, og som oppmuntret hennes poesi.

Phillis Wheatley
Phillis Wheatley, slik hun ble illustrert av Scipio Moorhead på frontstykket av hennes bok Poems on Various Subjects
Fødtca. 1753[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Senegambia[5][6][7][8]
Død5. des. 1784[1][9][10][4]Rediger på Wikidata
Boston[1][11]
BeskjeftigelseLyriker, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA[12][11]
GravlagtCopp's Hill Burying Ground (Boston)
Signatur
Phillis Wheatleys signatur
Phillis Wheatley på Commons
Phillis Wheatleys kirke, Old South Meeting House

Utgivelsen i 1773 av Wheatleys diktsamling Dikt om ulike emner, religion og moral (Poems on Various Subjects, Religious and Moral) gjorde henne kjent, og framstående personer som George Washington roste hennes tekster, i hans tilfelle særlig det rosende diktet om ham selv. Wheatley reiste også til England for et besøk på fem uker, fulgt av hennes slaveeiers sønn. Hun ble rost i et dikt av Jupiter Hammon, en annen afroamerikansk poet. Wheatley ble satt fri av sine eiere etter at hun hadde fått suksess med sine dikt,[14] og etter at hennes herre hadde dødd. Kort tid etter giftet hun seg, men både hun og hennes ektefelle ble fengslet for gjeld i 1784, og Wheatley havnet deretter i fattigdom, inntil hun døde av sykdom i 1784.

Tidlig liv rediger

Selv om datoen og stedet for hennes fødested ikke er tilfredsstillende dokumentert er det antatt at Phillis Wheatley ble født i 1753 et sted i Vest-Afrika, mest sannsynlig i dagens Gambia.[15] Hun ble fraktet til Massachusetts på slaveskipet The Phillis,[16] som var eid av Timothy Finch og hvor Peter Gwinn var kaptein. Hun ankom Boston den 11. juli 1761,[17]

Da hun var åtte, ble hun solgt til en rik handelsmann og skredder i Boston, ved navn John Wheatley. Han kjøpte henne som tjener for sin hustru Susanna. De kalte piken for Phillis, etter slaveskipet, og som vanlig fikk piken etternavn etter sin slaveeier.

Phillis begynte sin utdannelse ved å bli undervist av Wheatleys atten år gamle datter Mary. John Wheatley, som var kjent som framskrittsvennlig over hele New England, og resten av Wheatley-familiens åpne sinn tillot Phillis å få en hittil enestående utdannelse, ikke bare for en slave, men for en kvinne uansett etnisitet og sosial klasse. Da hun var tolv var Phillis allerede i stand til å lese klassikerne på gresk og latin, og vanskelige avsnitt fra Bibelen. Forbauset over hennes litterære dyktighet gjorde familien Wheatley hennes utdannelse til en viktig interesse, og overlot husholdningsarbeidet til andre slaver hos familien. Påvirket av verkene til Alexander Pope, John Milton, Homer, Horatius og Vergil, begynte hennes studier å gravitere mot egen diktning.

Senere liv rediger

I 1773 ble Phillis Wheatley sendt til London sammen med Nathaniel Wheatley for at det skulle ha en positiv effekt på hennes helse. Hennes besøk gikk ikke ubemerket hen. Hun hadde audiens med Lord Mayor of London (et besøk hos kong Georg III var planlagt, men Phillis reiste hjem før det skjedde) og andre betydningsfulle medlemmer av det britiske samfunn. En samling av hennes dikt ble utgitt i London i løpet av hennes besøk. Wheatley ble satt fri fra slaveriet, men ikke gitt de fulle rettighetene til en fri kvinne før den 18. oktober 1773.

I 1775 utga hun et dikt som feiret og smigret George Washington, kalt «To His Excellency George Washington». I 1776 ble hun invitert av Washington til hans hjem, som takk for diktet, og Thomas Paine publiserte diktet i Pennsylvania Gazette grunnet hennes besøk. Mens Wheatley støttet den amerikanske revolusjonen, kom krigen til å bli skadelig for utgivelsen av hennes dikt, ettersom leserne var blitt feid vekk i krigens sinne. Tiden var ikke lenger inne for poesi.

I 1778 var Wheatley juridisk fri fra slaveriet under hennes herre John Wheatley. Tre måneder senere giftet hun seg med John Peters, en fri, svart kolonialhandler. Hennes ekteskap var ustabilt, på grunn av dårlige levevilkår og dødsfallet til to små barn. Wheatley var ikke i stand til å få utgitt et nytt bind av sin poesi, grunnet finansielle omstendigheter, tapet av patroner etter at hun var fri, og grunnet revolusjonskrigen.

John Peters ble satt i gjeldsfengsel i 1784, og etterlot seg en pengelens hustru med et sykt, nyfødt barn. Wheatley klarte å skaffe seg arbeid som vaskehjelp ved et pensjonat, og ble nødt til å utføre tungt arbeid hun tidligere hadde sluppet som slave. Wheatley døde alene den 5. desember 1784, kun 31 år gammel. Hennes lille sønn døde tre og en halv time etter henne.

Poesi rediger

 
John Wheatleys grav i Granary Burying Ground. Phillis Wheatleys grav på samme sted er umerket.

I 1768 skrev Wheatley diktet «To the King's Most Excellent Majesty», hvor hun roste Georg III for å ha gjenopptatt skatteloven (Stamp Act).[14] Etter hvert som den amerikanske revolusjonen begynte å utvikle seg til amerikanerne fordel, vendte hennes diktning seg imidlertid til temaer som ble sett fra kolonialistenes synvinkel.

I 1770 skrev Wheatley en poetisk hyllest til George Whitefield som vekket stor beundring. Wheatleys poesi sentrerte i stor grad rundt kristne temaer, og mange av diktene var tilegnet berømte personligheter. Over en tredjedel består av elegier, resten handler om religiøse, klassiske og abstrakte emner.[18] Kun svært sjelden nevner hun sin egen situasjon i sine dikt. Et av de som refererer til slaveri er «On being brought from Africa to America»:

Twas mercy brought me from my Pagan land,
Taught my benighted soul to understand
That there's a God, that there's a Saviour too:
Once I redemption neither sought nor knew.
Some view our sable race with scornful eye,
«Their colour is a diabolic dye.»
Remember, Christians, Negroes, black as Cain,
May be refin'd, and join th' angelic train.

Mange hvite amerikanere fant det vanskelig å tro at en afrikansk kvinne kunne skrive poesi, og Wheatley måtte forsvare sin litterære dyktighet i retten i 1772.[19] [20] Hun ble forhørt av en gruppe opplyste borgere i Boston, blant dem John Erving, prost Charles Chauncey, John Hancock, Thomas Hutchinson, guvernøren av Massachusetts, og hans løytnantguvernør Andrew Oliver. De konkluderte at hun hadde skrevet diktene som var tilskrevet henne, og signerte en attest som ble publisert i forordet av hennes bok Poems on Various Subjects, Religious and Moral utgitt i Aldgate i London i 1773. Boken ble utgitt i London, ettersom utgiverne i Boston hadde avslått å utgi diktene. Wheatley og hennes eiers sønn, Nathanial Wheatley, dro til London, hvor Selina Hastings, grevinne av Huntingdon og jarlen av Dartmouth bidro til utgivelsen.

I 1778 skrev den afroamerikanske poeten Jupiter Hammon en ode til Wheatley. Hammon nevner aldri seg selv i diktet, men det synes at i valget av Wheatley som subjekt, anerkjente han deres felles bånd og tilknytning.

Stil, struktur og påvirkninger rediger

Wheatley, som de fleste forfattere, skrev om hva hun kjente eller hadde erfart. Hun mente at poesiens kraft var umåtelig.[21] John C. Shields noterte at de poesi som formet hennes kunnskap ikke bare var en litterats gjennomgang av hva hun hadde lest, men hadde betydning for Wheatleys personlige tanker og forestillinger. Shields skrev at «Wheatley hadde mer på sinnet enn kun konformitet. Det vil bli vist senere at hennes allusjoner til solguden og daggryets gudinne, alltid opptrer som om de var i nær sammenheng med hennes søken for poetisk inspirasjon, er av sentral betydning for henne.»[22]

For eksempel i hennes dikt «Ode to Neptune» uttrykker hennes liv på mange vis. Språket i diktet begynner ustø og kaotisk, men stemningen er dristig dog skremmende (antagelig en refleksjon på hennes egne erfaringer). Mot slutten av diktet synes språket og holdning å vekke en følelse av rolig og fredfylt reise som tjente stor betydning. Dette diktet er arrangert i tre vers på fire linjer hver i jambisk tetrameter fulgt av en konkluderende tetrameter i jambisk pentameter. Rimskjemaet er ababcc.[21] Hennes struktur eller poesiform avbilder skrivingens tone og hva leseren viser å få fra diktet i både litterær betydning og i en historisk analyse

Hun er kjent for å ha brukt tre ulike elementer for gjøre sin poesi meningsfull: Kristendom, klassisisme, og hierofantisk soldyrkelse.[23] Det hierofantisk soldyrkelse er hva som hun antagelig førte med seg fra Afrika. Det er dyrkelsen av solguder, og er betydningsfullt grunnet det faktum at hennes foreldre var soldyrkere. Det er også hvorfor hun viser til ulike poetiske vendinger for solen flere steder. Ordet Aurora opptrer åtte ganger, Apollon syv, Phoebus tolv, og Solen to ganger.[24] Ordet lys er av stor betydning for henne ettersom det markerer hennes historie. Det betydningsfulle i hennes tekster er at det alluderer fortiden som hun la seg bak seg, men ved å gjenskape disse erfaringene for leseren gir hennes tekster en emosjonell appell som fanger leseren inn.

Men ordet sol, på engelsk sun, kan også bli skrevet som Son (sønn), noe tilføyer et ordspill på Kristus' sønn som hentyder på hennes bibelske tanker i diktningen.[24] Andre bibelske referanser er blant annet referansene til musene. Mens andre forfattere ofte kaster denne hentydningen tungt rundt seg benytter Wheatley kun frasen «heav'nly muse» i to av sine dikt: : «To a Clergy Man on the Death of his Lady» og «Isaiah LXIII», hvilket signaliserer hennes oppfatning av den kristne guddom og de bibelske effekter som inspirerte hennes verk.[25] Det viser også hvor viktig de bibelske aspekter av hennes poesi faktisk var. Likevel er det hennes bruk av klassiske kilder som markerer hennes originalitet.[26] Klassisisme er bruken av språket som opprettholder de formelle aspektene av språket, men som avstår fra standarden. Derfor er Phillis Wheatley, som den første afroamerikaner poet, ikke bare en prestasjon i seg selv, men å plassere seg selv utenfor standarden og finne en skrivestil som fungerte for henne er modig. Forskeren Shields oppsummerer Wheatleys diktning ved å se at de fleste av hennes dikt er «grublende og reflekterende framfor briljante og skinnende».[22]

Anerkjennelse og arv rediger

 
Poems on Various Subjects, Religious and Moral, 1773

Ved utgivelsen i 1774 av Wheatleys bok Poems on Various Subjects ble hun «den mest kjente afrikaner på jordens overflate.»[27] Voltaire hevdet i et brev til en venn at Wheatley hadde vist at svarte folk kunne skrive poesi. John Paul Jones spurte en medoffiser om han kunne avlevere en del av hans personlige skrifter til «Phillis den afrikanske yndlingen til De ni (musene) og Apollon».[27] Hun ble også som kjent æret av George Washington og andre av USAs grunnlovsfedre.

Wheatleys bok er i dag sett på som bidragsytende for å skape tradisjonen afroamerikansk litteratur.[28] Hun er beæret som den første afroamerikanske kvinne som utga en bok og den første som levde av sin skriving.[29] Det er en bygning i hennes ære ved Universitetet i Massachusetts Boston.

I 2002 listet forskeren Molefi Kete Asante henne på hans liste av de hundre fremste afroamerikanere.[30]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Phillis-Wheatley, besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Massachusetts Historical Society, «African Americans and the End of Slavery in Massachusetts», besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dictionary of African Biography, www.oxfordreference.com, besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6998x2t, besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Phillis-Wheatley, besøkt 15. april 2021, «present-day Senegal?, West Africa»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Massachusetts Historical Society, «African Americans and the End of Slavery in Massachusetts», besøkt 15. april 2021, «Born in West Africa»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n50016726, besøkt 15. april 2021, «Africa, West»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.abolitionseminar.org, besøkt 15. april 2021, «kidnapped in West Africa»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Phillis-Wheatley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12053139h, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n50016726, besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 31. januar 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Gates, Henry Louis (2003): Phillis Wheatley: America's second Black Poet and Her Encounters with the Founding Fathers, Basic Civitas Books, s. 5.
  14. ^ a b Smith, Hilda L. (2000): Women's Political and Social Thought: An Anthology Indiana University Press, s. 123.
  15. ^ Carretta, Vincent (2001): Complete Writings by Phillis Wheatley. Penguin Books; New York, New York.
  16. ^ Doak, Robin S. (2007): Phillis Wheatley: Slave and Poet. Minneapolis: Compass Point Books.
  17. ^ Odell, Margaretta M. (1834): Memoir and Poems of Phillis Wheatley, a Native African and a Slave. Boston: Geo. W. Light.
  18. ^ Phillis Wheatley-side, kommentarer til Poems on Various Subjects, Religious and Moral
  19. ^ Gates, Henry Louis & Appiah, Anthony (1999): Africana: The Encyclopedia of the African and African American Experience, Basic Civitas Books, s. 1171.
  20. ^ Cashmore, Ellis (25. april 1997), anmeldelse av The Norton Anthology of African-American Literature, Nellie Y. McKay & Henry Louis Gates, red., New Statesman.
  21. ^ a b Shields, John C. (1980): «Phillis Wheatley's Use of Classicism», American Literature 52.1: 97-111, s. 101.
  22. ^ a b Shields, John C. (1980): «Phillis Wheatley's Use of Classicism» American Literature 52.1: 97-111, s. 100.
  23. ^ Hierofant (av hiero- og gresk «vise»), han som viser det hellige
  24. ^ a b Shields, John C. (1980): «Phillis Wheatley's Use of Classicism» American Literature 52.1: 97-111. 2. november 2009., s. 103.
  25. ^ Shields, John C. (1980): "Phillis Wheatley's Use of Classicism" American Literature 52.1: 97-111. 2. november 2009, s. 102.
  26. ^ Shields, John C. (1980): "Phillis Wheatley's Use of Classicism" American Literature 52.1: 97-111. 2. november 2009, s. 98.
  27. ^ a b Gates, Henry Louis: The Trials of Phillis Wheatley: America's First Black Poet and Her Encounters with the Founding Fathers, Basic Civitas Books, s. 33.
  28. ^ Gates, Henry Louis: The Trials of Phillis Wheatley: America's First Black Poet and Her Encounters with the Founding Fathers, Basic Civitas Books, 2003, s. 5.
  29. ^ Phillis Wheatley, Women in History
  30. ^ Asante, Molefi Kete (2002): 100 Greatest African Americans: A Biographical Encyclopedia. Amherst, New York. Prometheus Books. ISBN 1-57392-963-8.

Bibliogafi rediger

  • Memoir and Poems of Phillis Wheatley, a Native African and Slave (Boston: Published by Geo. W. Light, 1834), også ved Margaretta Matilda Odell

Litteratur rediger

  • Gates, Henry Louis (2003): The Trials of Phillis Wheatley: America's First Black Poet and Her Encounters With the Founding Fathers Basic Civitas Books
  • Abcarian, Richard & Marvin Klotz (2006): «Phillis Wheatley» i: Literature: The Human Experience, 9th edition. New York: Bedford/St. Martin's: 1606.
  • Shockley, Ann Allen (1989): Afro-American Women Writers 1746-1933: An Anthology and Critical Guide, New Haven, Connecticut: Meridian Books. ISBN 0-452-00981-2

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Phillis_Wheatley&oldid=23645250»