Philip Weilbach

Philip Weilbach (født 5. august 1834 i Usserød på Sjælland i Danmark, død 22. november 1900) var akademisekretær og kunsthistoriker. Han skrev første- og andreutgaven av Danmarks største biografiske kunstnerleksikon, kjent som Weilbachs Kunstnerleksikon.

Philip Weilbach
Født		5. aug. 1834 Usserød
Død		22. nov. 1900 (66 år)
Beskjeftigelse		Kunsthistoriker
Nasjonalitet		Danmark
Utmerkelser		Ridder av Dannebrogordenen
Philip Weilbach på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Philip Weilbach var søn av justitsråd Johan Philip Weilbach (1786 – 1856) og Martha Chrestence f. Muus (1794 – 1866).

Etter å ha tatt studentereksamen og filosofikum drev han estetiske og kunsthistoriske studier og skrev en del artikler i blader og tidsskrifter. Ved siden av dyrket han diktekunsten og ga blant annet ut en samling frie oversettelser av dikt.

Kunsthistorie

Etter hvert viet han seg mer og mer til studiet av kunsthistorien og sluttet seg til Niels Laurits Høyen. Han ble også sterkt påvirket som medlem av en estetiserende krets hvis hovedmenn var Bjørnstjerne Bjørnson og Clemens Petersen.

Fra februar 1860 til juli 1862 bodde han i Roma som sekretær hos de nordiske lands konsul, Bravo, og var sekretær i den skandinaviske forening. Under et opphold i Firenze gjorde han studiene til sitt lille skrift om Ghibertis Bronzedøre paa Baptisteriet i Florents (1862).

Etter sin hjemkomst utgav han i 1872 Maleren Eckersberg, i 1898 et minneskrift over H. V. Bissen (for Udvalget for Folkeoplysningens Fremme), og deltok 1871-79 sammen med professor Edvard Holm i oversettelsen av Cesare Cantùs Verdenshistorie.

Hans hovedverk er Dansk Konstnerlexikon 1877–78 og Nyt dansk Kunstnerlexikon 1896–97, kjent som senere Weilbachs Kunstnerleksikon.

Ved siden av disse leverte Weilbach en mengde artikler til Nordisk Konversationslexikon, Dansk biografisk leksikon, Illustreret Tidende, Den danske Arkitektforenings Meddelelser osv.

Fra 1883 til sin død var han Kunstakademiets sekretær.

I 1892 ble han Ridder av Dannebrog.