Peters apokalypse eller Peterapokalypsen en apokryf apokalypse, trolig skrevet mellom år 100 og 150, tidfestet ut fra at den omtales i 3. kapittel i apokalypsen Fjerde Esra som ble skrevet rundt år 100.[1]

Papyrus med Peterapokalypsen, funnet i Egypt.

Peterapokalypsen synes å ha vært like anerkjent i oldkirken som Johannesapokalypsen, og var mer fargerik, men hadde i mindre grad Kristus i sentrum, og ble trolig av den grunn avvist da kanon ble samlet. Det er lite trolig at Dante noen gang leste Peterapokalypsen, men han hadde lest den latinske oversettelsen av Paulusapokalypsen, skrevet innenfor samme sjanger i Egypt rundt 240. De folkelige forestillingene om himmel og helvete - som utmales så detaljert i disse skriftene, og inspirerte kunst og folketro gjennom århundrer - har sitt opphav i disse apokryfene som kirken ikke ville godta.[2]

I Peterapokalypsen kan man lese om straffene som venter forskjellige syndere etter døden. Ulydige slaver skal f.eks tygge på tungene sine til evig tid; de som gir almisser hyklerisk, blir blinde og døve, og ramler på glødende kull; og trollmenn henges på et hjul av ild.[3] Skildringene av dødsriket er hentet fra den greske antikkens forestillinger.[4]

Verket er listet opp i Canon Muratorianus som et omstridt skrift.[5] Klemens av Alexandria skrev om verket og hevdet at det var av guddommelig opprinnelse.

Referanser rediger

  1. ^ Maurer, C.; Schneemelcher, Wilhelm (red.): New Testament Apocrypha, bind 2, s. 663–68
  2. ^ Arvid S. Kapelrud: «Apokalypser og apokryfer», Verdens litteraturhistorie bind 1, Cappelen, ISBN 82-574-0062-9 (s. 206-07)
  3. ^ R.B. Bauckham: The Fate of the Dead: Studies on the Jewish and Christian Apocalypses, 1998 (s. 164 fl.)
  4. ^ Aalen, Sverre (1955). Bakenfor inferno : oppgjør med tradisjonelle forestillinger om helvete. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 37. 
  5. ^ Hvalvik, Reidar (1999). Den store fortellingen : om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Oslo: Det Norske bibelselskap. s. 43. ISBN 8254105456.