Wikipedia

Peter Paul Rubens

flamsk maler, tegner, grafiker og diplomat

Peter Paul Rubens (født 28. juni 1577 i Siegen i Westfalen i Tyskland, død 30. mai 1640 i Antwerpen i Belgia) var en flamsk maler, tegner, grafiker og diplomat som i hovedsak var virksom i Antwerpen. Rubens var en av de aller fremste malerne innen ungbarokken i europeisk malerkunst på 1600-tallet, og er kjent for sine store malerier preget av bevegelse, farge og sensualitet.

Peter Paul Rubens
Født28. juni 1577[1][2]Rediger på Wikidata
Siegen[3][4][5][6]
Død30. mai 1640[7][8][9][10]Rediger på Wikidata (62 år)
Antwerpen[11][5]
BeskjeftigelseDiplomat, kunstmaler, grafiker, grafiker, bygningstegner, billedhugger Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversity of Cambridge
det gamle universitetet i Leuven
EktefelleIsabella Brant (1609–1626)
Hélène Fourment (1630–1640)
FarJan Rubens
MorMaria Pypelinckx
SøskenChristine av Diez
Philip Rubens
BarnAlbert Rubens
Nicolaas Rubens, Lord of Rameyen[12]
Peter Paul Rubens III
NasjonalitetDe spanske Nederlandene
Gravlagtgrave of Peter Paul Rubens
St. James' Church, Antwerp[13]
Medlem avAntwerpen Sankt Lukas Gilde (1598–)
Feltmalerkunst
Elev avTobias Verhaecht, Adam van Noort, Otto van Veen
PeriodeFlamsk barokkmaleri, barokken[14]
Kjente verkThe Fall of the Damned, The Tiger Hunt, Honeysuckle Bower, The Three Graces, The Garden of Love, The Rape of the Daughters of Leucippus, Portrait of Susanna Lunden, Nedtagelsen fra korset
Inspirert avVeronese, Pieter Brueghel den eldre
BeskyttereAlbrecht av Østerrike, Vincenzo Gonzaga, Maria de' Medici
Signatur
Peter Paul Rubensʼ signatur
Våpenskjold
Peter Paul Rubensʼ våpenskjold
Peter Paul Rubens på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Rubens far Jan var en protestantisk advokat som hadde flyktet fra Antwerpen på grunn av religionsforfølgelser. Etter farens død flyttet Rubens tilbake til Antwerpen sammen med sin mor Maria Pypelinckx. Der ble han katolikk.

 
«Bortførelsen av Leukippos døtre» (1618–1620). Alte Pinakothek, München.
 
«Rubens og Isabella Brant», c. 1609. Alte Pinakothek

Maler rediger

Rubens studerte under den nederlandske manieristen Otto van Veen i Antwerpen, der han ble medlem av byens Sankt Lukas-laug, det vil si malerlauget, i 1598. I 1600 reiste han til Italia, en reise som fikk stor betydning for hans senere kunstneriske utvikling. Den gav ham muligheten å studere Tizian, og senere, de tre fetterne Carracci, samt Caravaggio i Roma. I 1603 reiste Rubens på sitt første oppdrag som diplomat til det spanske hoffet, utsendt av hertugen Vincenzo Gonzaga av Mantova som var hans beskytter. I Spania fikk han ytterligere lære å kjenne Tizians malerier.[trenger referanse]

Rubens tilbakevendte i 1605 til Roma, der han studerte den greske og romerske antikkens kunst og ble kjent med den tyske maleren Adam Elsheimer, som underviste ham i etsningskunsten. Inspirert av blant annet Michelangelos formspråk utførte Rubens i 1607 høyaltermaleriet «Madonnaen og Barnet» for oriatorianernes moderkirke Chiesa Nuova i Roma.[trenger referanse]

Ved morens død i 1608 vendte Rubens tilbake til Antwerpen, der han det følgende året giftet seg med Isabella Brandt, datteren til Jan Brandt, en av byens ledende humanister. Det berømte dobbeltportrettet med hustruen stammer fra denne perioden. Rubens etablerte seg i et praktfullt palass, der hans malerier ble vist og solgt til Europas aristokrati og fyrstehus. Kunstnere som ville lære seg hemmeligheten med hans kunst flokket seg i hans atelier, der mange kopier og variasjoner av et tema ble utført. De mest betydningsfulle maleriene fra denne perioden er de religiøse og mytologiske komposisjonene og jaktscenene, deriblant «Ytterste domen», «Amasonslaget» og «Løvejakten». Arbeidsbyrden økte, og Rubens ansatte Anthonis van Dyck som sin medhjelper. I året 1621 arbeidet han for Karl I av England og kaltes året derpå av Maria av Medici til Paris for å planlegge utsmykningen av Palais de Luxembourg. Innen tre år var dette oppdraget utført, og omfattet 22 store duker og et antall portretter.[trenger referanse]

I 1628 førte ytterligere diplomatiske oppdrag Rubens til Spania, der han lærte Diego Velázquez å kjenne, og senere til England. Han ble adlet av Karl I, som bestilte en utsmykning av Whitehall Palace. Året derpå døde hans hustru Isabella 35 år gammel. Sammen hadde de fått tre barn. Fire år senere giftet den da 53-årige Rubens seg med den 16-årige Hélène Fourment (1614–1673), som stod modell for mange av hans senere verker. Rubens dro seg tilbake til Château de Steen syd for Antwerpen, der han, til tross for at han var syk, malte et antall landskapsbilder og fremstillinger av landlig liv.[trenger referanse]

Stil og innflytelse rediger

 
«Portrett av Hélène Fourment» (Het Pelsken), c. 1630. Kunsthistorisches Museum, Wien «Diana» , 1615 Gemäldegalerie Alte Meister
 
«Marchesa Brigida Spinola Doria», 1606

Rubens kunstneriske produksjon oppviser en kontinuerlig utvikling og kan grovt inndeles i perioder. Den første omfatter utdanningen og oppholdet i Italia samt de tidligere eklektiske arbeidene i Antwerpen. Fargen er tykt pålagt, og maleriene viser store kontraster med kantede skikkelser. Innflytelse fra renessansemalere som Tintoretto, Veronese og Tizian synes. En gradvis forandring finner sted fra omkring 1612. Selv om fargen fremdeles er ugjennomskinnelig, er den lysere og clair-obscur-effektene mindre fremtredende. Rubens malte raskt og lett, hvilket gav opphav til en frodig stil som virket positivt på atelierrutiner og masseproduksjonen av malerier. I den siste fasen fra omkring 1625, oppnådde han en fullstendig beherskning av uttrykksmiddelet, med sin livfulle, frie og uttrykksfulle penselføring, en lysende, gjennomskinnelig farge og en livsbejaende, sensuell følelse for det taktile – menneskekroppens groper og ulike stoffers struktur – som har forblitt uovertruffet. Det var dette aspektet av Rubens verker som den samtidige smaken og kunstkritikerne hadde vanskelig for å akseptere, men som var hans største bedrift.[trenger referanse]

Rubens innflytelse på flamsk, fransk og engelsk maleri har vært enorm. Både Antoine Watteau og Eugène Delacroix dro store lærdommer av det subtile forholdet mellom fargene i hans malerier, mens de engelske portrettmalerne på 1700-tallet, Joshua Reynolds, Thomas Gainsborough og de senere landskapsmalerne James Ward og John Constable har lært mye av hans frie måte å behandle fargen på.[trenger referanse]

Malerier i utvalg rediger

Referanser rediger

  1. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1936, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/543231/Siegen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 68737[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ RKDartists, «Peter Paul Rubens», RKD kunstner-ID 68737[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11860354X, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 5387[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ https://hnanews.org/peter-paul-rubens-and-the-baroque-in-the-north/.

Litteratur rediger

  • Alpers, Svetlana, The Making of Rubens. New Haven 1995.
  • Belkin, Kristin Lohse, Rubens. London 1998.
  • Büttner, Nils, Herr P. P. Rubens, Göttingen 2006.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Paul_Rubens&oldid=23368235»