Peter Fredrik Bassøe
Peter Fredrik Bassøe (født 11. september 1804 i Rakkestad, død 16. mars 1889 i Kristiania) var prest flere steder på Østlandet, og var gjennom størstedelen av sin karriere sogneprest til Råde og prost i Vestre Borgesyssel prosti. Han var Eikers første ordfører.[3]
| Peter Fredrik Bassøe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. sep. 1804[1] Rakkestad[2] | ||
| Død | 16. mars 1889[2] (84 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Vicar, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Dorthea Bassøe Jens Laurits Arents Bassøe Johannes Gerckens Bassøe | ||
Han fikk sin første skolegang hos prost Thorkild Aschehoug sammen med fetteren Halvor Rasch. Selv om Aschehoug var en kunnskapsrik mann, var han ingen pedagog, og det ble haud til examen artium i 1822. I studieårene var han huslærer hos baron Wilhelm Frederik Wedel-Jarlsberg på Elingård i Onsøy. Han ble cand.theol. i 1828.
Den første prestestilling ble som personlig kapellan hos sogneprest Meldahl i Land prestegjeld. Utnevnelsen kom 8. april 1829, og han ble ordinert 8. mai samme år i Vår Frelsers kirke i Christiania av biskop Christian Sørenssen. Meldahl døde i 1832, og almuen i Land søkte kongen om få Bassøe som ny sogneprest. 244 personer fra bygda skrev under på brevet til kongen, men han ble ansett for å være for ung til et så stort kall. Han ble derfor i Land frem til 1834, inntil en ny sogneprest var på plass, og tok så over som bestyrer av Lier prestegjeld i noen måneder mens dette sto uten sogneprest. I august 1836 ble han så utnevnt til residerende kapellan i Eker prestegjeld, med bosted på Fiskum.
Det gamle formannskap i prestegjeldene før formannskapslovene i 1837 bestod av sognepresten, fogden, lensmannen og kvartermestrene eller fjerdingsmennene. Rundt disse sentrale personene var det andre medhjelpere i forvaltningen. men dette var ikke noe valgt organ. Den 9. august 1838 hadde det nye formannskapet sitt første møte i Tingstua i Hokksund. Her ble ordføreren valgt og nettopp Bassøe ble valgt som Eikers første ordfører, og satt frem til 1847. Som viseordfører ble proprietær H. Helseth valgt.[4]
I 1843 døde sognepresten i Eiker, Oftedahl, og 324 underskrev en søknad til kongen. Om Bassøe formelt søkte selv er usikkert, men han ble i hvert fall ikke utnevnt. I stedet ble han den 30. november 1844 utnevnt som sogneprest til Råde.
Sommeren 1845 flyttet således familien til Råde, og der skulle han komme til å virke som prest i 42 år. Da han kom til Råde var han gift for andre gang, og hadde to små barn. Det ble etterhvert en betydelig større barneflokk på Råde prestegård. Mye av jordveien der hadde ligget brakk i flere år, og Bassøe satte i gang med å forbedre jordbruket. For å klare det måtte han ta opp lån, og den gjelden klarte han aldri helt å befri seg fra.
Den 30. juli 1856 ble han prost i Vestre Borgesyssel. Dette embetet hadde han sammen med sognepreststillingen inntil han den 1. juli 1887 fikk innvilget avskjed i nåde, 83 år gammel, med virkning fra 1. januar 1888. Etter å ha gått av med pensjon bosatte han seg i Kristiania. Han døde der året etter, trolig av magekreft. Bassøe ble gravlagt på Råde kirkegård.
Referanser rediger
- ^ «Stamtavle over familien Bassøe», ISBN-10 87-987296-0-8, side(r) 131, besøkt 3. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Historisk befolkningsregister ID pf01052025001800[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bjarnar, Ove (1994). Elvekulturen - Eikers historie bind 3. Øvre- og Nedre Eiker Kommuner 1994. s. 277.
- ^ Bjarnar, Ove (1994). Elvekulturen - Eikers historie bind 3. Øvre- og Nedre Eiker Kommuner 1994. s. 278.
| Forgjenger: - |
Eikers ordfører |
Etterfølger: Borger Hansen Ulveland |