Peter Edvard Vorum
Peter Edvard Vorum (født 4. oktober 1884 i Sparbu, død 24. april 1970 i Rendalen) var norsk lærer, ordfører i Ytre Rendal 1914-1934, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1934 til 1945.[3] Som ordfører representerte han både Arbeiderdemokratene, Arbeiderpartiet og NS.[4][5]
| Peter Edvard Vorum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. okt. 1884[1] Sparbu[2] | ||
| Død | 24. apr. 1970 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, ordfører, stortingsrepresentant | ||
| Utdannet ved | Levanger lærerhøgskole | ||
| Parti | Arbeiderpartiet Arbeiderdemokratene Nasjonal Samling (1940–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1934–1936 | |||
| 1937–1945 | |||
| Valgkrets | Hedmark fylke | ||
Han ble født ved Steinnes i Sparbu som sønn av gårdbruker Christoffer Olsen Vorum (1843–1915) og Karoline Elvine Ertsaas (1855–1890) på gården Vårem.[6] Han gikk på Ogndal folkehøgskule 1901–1902,[7] det var en flyttbar folkehøgskole eid av Anton Fjær som var i Ogndal 1900–02 og deretter flere andre steder før den i 1914 ble stedfast som Skogn folkehøgskole.[8] Han tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1905. Etter dette var han ansatt som lærer ved Falstad skolehjem og en skole i Egge i 1905, og siden ved en skole i Andenes fra 1906 til 1909. Han gikk på Askov folkhøjskole i Danmark 1909–1910.[7] Fra 1910 var han ansatt som lærer i Ytre Rendal, etterhvert også som klokker.[7] Han ble valgt som ordfører ved Ytre Rendal herredsstyre gjennom syv perioder fra 1913 til 1934. Han representerte først Arbeiderdemokratene, og meldte seg i 1923 inn i Arbeiderpartiet.[9] I 1929 fikk han vervet som fylkesrevisor, og i perioden 1932 til 1933 var han formann i fylkestinget.[7] Han var gjennom 1930-årene leder i komiteen for Rendalssenkningen, nedreguleringen av vannstanden i Lomnessjøen for å øke arealet åkerland i bygda.[10][11]
Vorum ble i 1933 valgt inn på Stortinget som 5. representant fra Hedmark. Han ble medlem av kirke- og skolekomiteen og ble gjenvalgt til Stortinget ved stortingsvalget i 1936.
Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i desember 1940,[12][13] og ble først ordfører i Ytre Rendal våren 1941,[14] deretter rådmann i Åmot kommune fra april 1941 til 1945.[15] Han var også ordfører i Åmot fra desember 1941 og til utpå vinteren i 1944.»[16] Han var konstituert skoledirektør i Hedmark fra 1944, etter at Arne Juland ble syk.[17] Vorum var den eneste fra Arbeiderpartiets parlamentariske gruppe fra 1936 som meldte seg inn i NS.[18] Under landssvikoppgjøret i 1948 ble han dømt til fem års tvangsarbeid, ti års rettighetstap og tap av lærerstillingen.[7][12]
Han hadde ord på seg for å ha vært en populær ordfører før krigen, men dette endret seg etter at han sluttet seg til Nasjonal Samling i 1940 og ble oppnevnt som ordfører og senere som rådmann av Quisling-regimet. Han ble i 1944 omtalt i den norskspråklige avisen Nordisk Tidende i New York i serien «Undergangsprofiler». I en ellers kritisk omtale ble det pekt på at Vorum før krigen hadde vært både en dyktig og populær ordfører. Avisen mente at han nå hadde tapt all anseelse: «ingen i Østerdalen er hatet som han – ingen har vært dypere foraktet.»[19]
Hans kone Magna var datter av Vorums forgjenger som ordfører i Ytre Rendal, Karl Akre,[20] og svigerinne med trekkspilleren Ottar E. Akre.[21]
Stortingskomiteer rediger
- Kirke- og skolekomiteen 1934–1936 og 1937–1945
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 758[Hentet fra Wikidata]
- ^ Historisk befolkningsregister[Hentet fra Wikidata]
- ^ Peter Edvard Vorum hos Slekt og Data Gravminnebasen
- ^ Østerdølen 7. oktober 1919. Tynset. 1919. s. 3.
- ^ Norges ordførere, 1929–1931. Hanche. 1931. s. 63.
- ^ Aarholt, Tormod (1991). Bygdebok for Sparbu og Ogndal. Bind VI: Gårds- og slektshistorie. Bygdeboknemnda. s. 38. ISBN 8299180236.
- ^ a b c d e Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier. Oslo: Aschehoug. s. 758f.
- ^ Skogn historie. Bind 10. Midt-Skogn 2. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. 2005. s. 250. ISBN 8299020336.
- ^ Arbeidernes leksikon. Bind 6. Oslo: Arbeidermagasinets forlag. 1936. s. 1052.
- ^ «Rendalssenkningen betyr en ny provins til landet lagt». Østlendingen 14. oktober 1940. Elverum. 1940. s. 2.
- ^ «Rendalssenkningen» I: Fossekallen, meddelelsesblad for NVE, nr 4, 1955.
- ^ a b «Tvangsarbeid i fem år for eks-stortingsmann». Nationen 25. november 1948. Oslo. 1948. s. 1.
- ^ Pryser, Tore (1991). Arbeiderbevegelsen og Nasjonal samling. Tiden. s. 98-99. ISBN 8210033468.
- ^ «Nye ordførere». Aftenposten 13. januar 1941. Oslo. 1941. s. 2.
- ^ «P.E. Vorum konsittuert rådmann i Åmot». Hamar Arbeiderblad 5. april 1941. Hamar. 1941. s. 2.
- ^ «P.E. Vorum i Hamar byrett med langt synderegister». Østlendingen 21. september 1948. Elverum. 1948. s. 1 og 5.
- ^ Mediås, Odd Asbjørn (1996). Skoledirektørembetet i Norge. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. s. 302. ISBN 8299294231.
- ^ Pryser, Tore (1991). Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling. Oslo: Tiden. s. 99. ISBN 82-10-03346-8.
- ^ Karsten Knutsen (1944). «Undergangsprofiler: P.E. Vorum». Nordisk Tidende 24. august 1944. New York. s. 14.
- ^ Norske skolefolk. Dreyer. 1934. s. 1328.
- ^ Nytrøen, Odd (1970). Ytre Rendal. Bygdeboknemnda. s. 216f.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata