Peter Benenson

britisk advokat

Peter James Henry Solomon Benenson (født Solomon 31. juli 1921 i London i Storbritannia, død 25. februar 2005 i Oxford) var en britisk advokat og politiker, og grunnlegger av Amnesty International (AI).

Peter Benenson
Født31. juli 1921[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død25. feb. 2005[1][2]Rediger på Wikidata (83 år)
Oxford
BeskjeftigelseJurist, politiker, menneskerettsaktivist, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Generalsekretær i Amnesty International (1961–1966) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBalliol College
Eton College
MorFlora Solomon
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserGandhi Peace Award (1978)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hans far var offiser i hæren, og døde av gamle skader fra en rideulykke utenfor Jerusalem, der han var stasjonert som general, dagen før Peters niårsdag. Da hadde faren sittet i rullestol i flere år, og etter at de hadde vendt tilbake til England brøt familien sammen. Peters jødisk-russiske mor innledet så et forhold til den tidligere russiske regjeringsleder Aleksandr Kerenskij, som også hadde flyktet fra kommunistene.

Peter fikk privatutdannelse av W. H. Auden og begynte så på Eton College. Det var på Eton at han konverterte til katolisismen. Da han var seksten var han med på å etablere et hjelpefond for skoleelever som var blitt farløse på grunn av den spanske borgerkrig. Han tok etternavnet Benenson, morens pikenavn, for å ære sin bestefar, den russiske gullforhandleren Grigorij Benenson, etter at han døde. Grigorij Benenson hadde tjent en formue i Tsarrussland på banking og olje. Familien hadde forlatt Russland omkring den russiske revolusjon.

Han begynte å studere ved Balliol College i Oxford, men annen verdenskrig avbrøt hans utdannelse. Fra 1941 til 1945 arbeidet Benenson ved det britiske kodeknekkersenteret Bletchley Park, i seksjonen «The Testery» som arbeidet mot det tyske teleprinterchifferet.[5]

Karriere rediger

Det var i Bletchley Park han møtte sin første hustru, Margaret Anderson. Etter demobiliseringen i 1947 studerte han jus og praktiserte så som advokat før han meldte seg inn i Labour. Han ble også med i the Society of Labour Lawyers. Uten å lykkes prøvde han tre ganger å bli innvalgt i Underhuset. Han var støttet av personligheter som Clement Attlee, Roy Jenkins og Anthony Wedgwood Benn, men det hjalp ikke.

Tidlig i 1950-årene dro han til Spania på en fagforeningskongress som dens observatør ved rettssaker mot fagforeningsfolk, og ble bestyrtet over generalissimo Francos domstoler og fengsler. Han dro til Kypros under årene før øya fikk sin nasjonale selvstendighet, og assisterte gresk-kypriotiske advokater som representerte klienter som var kommet i klemme i forhold til britene. Han fikk sammensatt en flerpartidelegasjon som dro til Ungarn etter oppstanden i 1956 for å følge med på rettssakene der, og som deretter dro til Sør-Afrika der det skulle gjennomføres en forræderisak. Han var en av de britiske jurister som grunnla JUSTICE i 1957, en organisasjon for menneskeretter og rettsreform.

Benenson leste i 1961 om to portugisiske studenter fra Coimbra som var blitt arrestert og dømt til syv års fengsel for at de på en kafé i Lisboa hadde løftet sine glass og skålt for frihet. Dette skjedde under president Salazars regjeringstid. Den 28. mai 1961 offentliggjorde Benenson en artikkel om dette og andre tilfeller i den britiske avisen The Observer, med tittelen «De glemte fangene». Der oppfordret han leserne til å engasjere seg for disse politiske fangenes løslatelse i brev til de aktuelle regjeringer. Benensons artikkel ble snart etter gjengitt i en rekke andre europeiske aviser, som Le Monde, Corriere della Sera og International Herald Tribune. Denne aksjonen, «Appeal for Amnesty 1961», gjelder som Amnesty Internationals fødsel. Selve den formelle grunnleggelse fant sted i Luxembourg senere på året. Blant de samvittighetsfanger som Benenson engasjerte seg for, var også den angolanske antikolonialistiske dikter og motstandsleder Agostinho Neto og den greske kommunisten Toni Ambatielos, erkebiskop Josef Beran av Praha og kardinal Jozsef Mindszenty i Ungarn, og Ashton Jones, en borgerrettighetsforkjemper for de sorte i Louisiana i USA.

Benenson ble AIs første generalsekretær, men måtte trå tilbake av helsegrunner i 1964. Han gikk da inn i en nyopprettet rådgiverstilling. I 1966 rettet han anklager om upassende oppførsel mot andre i ledersjiktet. Det ble satt sammen en undersøkelseskommisjon i Helsingør i Danmark i 1967. Den avviste at det var noe i anklagene. Benenson trakk seg deretter fra AI. Han var aldri aktiv i organisasjonen igjen. Han ble imidlertid etter hvert personlig forsonet med folk i ledersjiktet, blant annet med Seán MacBride. Han var medlem av den katolske fredsorganisasjonen Pax Christi, og fortsatte å støtte andre kampanjer for fred og menneskerettigheter.

I 1972 ble hans ekteskap erklært ugyldig av den katolske kirke, og han giftet seg så året etter med Susan Booth. Han levde i sin alderdom tilbaketrukket i Nuneham Courtenay nær Oxford. Han avviste gjentatte forsøk fra den britiske regjering om å adle ham, og likeså en rekke tilbud om honorære doktorgrader.

Amnesty International hadde ved Benensons død mer enn én million medlemmer i 150 land.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016463, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10116337[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://www.chilton-computing.org.uk/acl/associates/permanent/good.htm

Eksterne lenker rediger