Peter Østbye (skiprodusent)

norsk langrennsløper og skiprodusent

Peter Schou Østbye (født 29. september 1887 i Kristiania, død 7. desember 1979[1])[2] var en norsk langrennsløper og produsent av ski og skismøring. Han grunnla og drev Splitkeinfabrikken i Brugata 3c i Oslo, og var den første i Norge som startet produksjon av såkalte splitkeinski, ei ski som var limt sammen av flere lag med tre. Patentet på dette hadde han kjøpt fra Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk.[3]

Peter Østbye
Født29. sep. 1887Rediger på Wikidata
Død7. des. 1979Rediger på Wikidata (92 år)
BeskjeftigelseLangrennsløper, skiprodusent
EktefelleHalldis Neegaard Østbye
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge

Peter Østbyes aner på farssiden er fra gården Østby i Romedal i StangeHedmarken.[4] Bestefaren Anders Østbye (1820–1903) var farver og bodde som Peter og faren hans i Brugata 3c, men Anders var født på Østbye. Bror til Anders, Gulbrand Østbye (1818–1905) ble lensmannVeøy i Romsdal. Sønn til Gulbrand het også Anders Østbye (1849–1928), og han grunnla sammen med en annen kar Gjøvik støperi og mekaniske verksted i 1890.[4] Far til Peter var Konrad Marius Østbye (1857–1919) født i Kristiania, også farver i Brugata 3c.

De kjente skiløperne Trygve og Sverre Brodahl og deres yngre bror Odd jobbet i en tid på Østbyes fabrikk, før Sverre og Ivar Alme etablerte skiprodusenten Alme & BrodahlHønefoss.

I tillegg til å produsere ski produserte Østbye også sin egen skismøring. Han fikk patent på framstilling av klister den 20. desember 1913, under navnet Østbyes klister. Mixolin universalklister revolusjonerte skisporten. Med egenprodusert smøring vant også Østbye over storfavoritten Lauritz Bergendahl på 18 km i Holmenkollen i 1914, noe som vakte stor oppsikt.[5]

Partilederen i Nasjonal Samling (NS) Vidkun Quisling (med filthatt i midten) med Peter Østbye på sin venstre side og hans kone, skiløperen og den antisemittiske skribenten Halldis Neegaard Østbye (1898–1983), på sin høyre. Østbye og kona ble med i NS allerede i stiftelsesåret 1933. Begge ble dømt for landssvik etter krigen etter et mislykket forsøk på å flykte til Sverige. Foto fra 1930-tallet.

Peter Østbye var gift med Halldis Neegaard Østbye (1898–1983), en antisemittisk forfatter tilknyttet Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig. Østbye var selv medlem av NS og sympatiserte med nazistene. Både han og kona var tilstede på Nasjonal Samlings første partiting den 28. januar i 1934.[6] Etter krigen ble han dømt for landssvik og måtte sone to år i fengsel. Dommen medførte også at han måtte betale erstatning. Som følge av det siste ble blant annet Splitkeinfabrikken solgt, til Laila Schou Nilsen i 1947, for å kunne dekke Østbyes forpliktelser. Han beholdt imidlertid rettigheten til skismørningen og eiendommen i Brugata 3c. Kona Halldis Neegaard Østbye fikk sju år i fengsel.

Splitkeinfabrikken ble i 1950 flyttet til Hønefoss og fusjonert med skiproduksjonen til Alme & Brodahl. På Hønefoss hadde Alme & Brodahl startet produksjon av splitkeinski fra høsten 1937, og skimerket Splitkein var et resultat av sammenslåingen. Splitkeinski var en videreutvikling av den berømte Brodahl-skia og hadde sine største meritter under de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952 og Cortina d'Ampezzo i 1956, da Hallgeir Brenden vant gull på henholdsvis 18 km og 15 km med slike ski.

Østbye Skiwax AS eies i dag av Norsk Skieventyr AS i Kviteseid og har adresse Morgedal.

Referanser rediger

  1. ^ Folk og Land (1980) Justismordet på Skancke: Siste brev hjem og kommentar til dødsstraffen. Folk og Land, februar 1980, nr. 2/3 - 29. årgang., side 3 av 16. Besøkt 2018-07-25
  2. ^ DIS, Gravminner i Norge
  3. ^ «Skifabrikker i Nittedal». Nittedalsporten.no. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 03.04.2007. 
  4. ^ a b Bjørn Austigard, Nils Parelius (1983) Romsdal Sogelag Årsskrift 1983. Romsdal Sogelag, side 160.
  5. ^ Åsmund Vik (24.02.2007). «IF Frisk Asker». Budstikka. Besøkt 03.04.2007. [død lenke]
  6. ^ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie (2014) År 1934 den 28.januar - holdtes det første partiting i Nasjonal Samling. Dokument 118612, Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie. Besøkt 2018-07-25

Kilder rediger