Pestsøyler

søyle reist til minne om en pestepidemi og i takknemlighet til Gud for at epidemien hadde gitt seg

Pestsøyler er søyler reist til minne om en pestepidemi og i takknemlighet til Gud for at epidemien hadde gitt seg. De smykkes gjerne med statuer eller avbildninger av Treenigheten, Guds mor eller andre hellige som ble anropt under pestepidemier, som de hellige Rosalia, Sebastian eller Rochus.

Pestsøylen i Wien
Pestsøyle i Teplice

Den første pestsøylen ble reist under barokken i Habsburgmonarkiet i Graben i Wien. Den inspirerte raskt til flere pestsøyler ut over hele Østerrike-Ungarn. Det var gjerne nokså prangende trefoldighetssøyler, og primært å forstå som votivgaver etter at pesten hadde dødd hen. Men samtidig kunne de tjene som symboler på den katolske reforms seier over protestantismen der de ble satt opp. I tillegg kunne de tjene som symbol på at området tilhørte habsburgernes katolske monarki, noe som også kan avleses av utsmykningen på pestsøylen i Wien. I mange tilfeller var søylene ikke bare motivert av giverens fromhet, men i stor grad også av at stedet ønsket å ha et minnesmerke av rene prestisjegrunner.[1]

Mange pestsøyler er viet jomfru Maria, som blant katolikker gjerne anropes som nødhjelperske.

Det finnes pestsøyler blant annet i:

Tyskland rediger

 
Pestsøylen i Wallerstein

Østerrike rediger

Romania rediger

Slovakia rediger

 
Pestsøylen i Kremnica i Slovakia

Tsjekkia rediger

  • i Chrudim (Regionen Pardubice)
  • i Drnholec (Regionen Sørmähren)
  • i Hrádek u Znojma (Sørmähren)
  • i Jablonné v Podještědí (Regionen Liberec)
  • i Litovel (Regionen Olomouc)
  • i Olomouc, Treenighetsøylen (sloup Nejsvětější Trojice) reist 1716-1754, som med sine 35 meters høyde er det største byggverk av sitt slag i det tidligeren Habsburgermonarkiet
  • i Plzen (Regionen Plzen)
  • i Praha, reist 1650 som Europas fjerde Mariasøyle; dens middagsskygge tjente som meridianen som definerte Prahas lokale klokketid. Den ble ødelagt i november 1918 fordi den ble oppfattet som symbol på det gamle habsburgerstyret.
  • i Rovensko pod Troskami (Regionen Liberec)
  • i Teplice (Regionen Ústí nad Labem)
  • i Žamberk (Regionen Pardubice)

Ungarn rediger

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ Thomas Winkelbauer: Ständefreiheit und Fürstenmacht. Länder und Untertanen des Hauses Habsburg im konfessionellen Zeitalter. Teil 2 (= Herwig Wolfram, Österreichische Geschichte 1522–1699) (Wien 2003), s. 189ff