Peruviansk nakenhund

Peruviansk nakenhund er også kjent som hårløs inkahund og inka nakenhund. Det spanske, opprinnelige navnet er Perro sin Pelo del Perú. Den stammer fra Peru og kan også gå under flere andre lokale navn. Den skal ha vært Inka-adelens favorittkjæledyr og regnes i dag som en primitiv hund med bakgrunn som pariahhund. I så måte har FCI plassert den i gruppe 5 seksjon 6 (FCI #310).[1]

Peruviansk nakenhund
Hårløs inkahund
HundetypeSpisshund, nakenhund
OpprinnelsePeru
EgenskaperVakthund, familiehund
Livsløp8-14 år
StørrelseLiten-middels (4-8, 8-12, 12-23 kg)
Passer forErfarne hundefolk
Anerkjennelser
FCIGr. 5 seksjon 6
(FCI #310)
AKCSjekk!
CKCSjekk!
KCSjekk!
UKCSjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Perus regjeringen erklærte i 2000 at den peruvianske nakenhunden var en del av landets kulturarv.[2] Ett år senere erklærte den samme regjeringen, at minst ett eksemplar av den peruvianske nakenhunden til enhver tid måtte befinne seg ved alle landets arkeologiske museumssteder langs den peruanske kysten.[2]

Opprinnelse og alder rediger

Peruviansk nakenhund regnes som en av inkaindianernes hunder, men den må ikke forveksles med peruviansk inkahund. De ble opprinnelig benyttet som jakthunder, vakthunder og seremonihunder.

Denne hundens opprinnelse er omdiskutert. Noen tror at at typen kom til det amerikanske kontinentet sammen med kinesiske eller sibirske immigranter fra Asia, via vandringer over Beringstredet. I så fall må typen ha krysset hele Nord-Amerika på ferden sørover. Dette er naturligvis ikke umulig, men vanskelig å dokumente. Nyere forskning bekrefter imidlertid at hunden kom til Amerika via landbroen over Beringstredet.[3] En studie publisert i 2019 beskriver to hunder fra funnstedet Koster (Stilwell II) i Pike County i Illinois og daterer funnet til cirka 10 190–9 630 år før vår tid. Analyse av disse dyrene viser at tidlige arkaiske hunder var mellomstore, levde en aktiv livsstil og viste betydelig morfologisk variasjon.[4]

Andre har ment at hunden kom til Sør-Amerika fra Afrika. I så fall må de ha krysset Atlanterhavet, i en eller annen form for havgående farkost. Det virker mindre sannsynlig før omkring år 1500 e.Kr., for i så fall kan ikke typen være så gammel som de fleste hevder. Det finnes nemlig bevis for at hundetypen som sådan har eksistert i Peru siden før inkariket oppsto, blant annet fra avbildinger på leirgods. Dagens hunder et muligens et resultat av krysninger mellom en eldre, nå utdødd, inkahund og iberiske podencoer som conquistadorene bragte med på sine skip.

Det sies at conquistadorene oppdaget denne hunden på sine ferder inn i Peru på begynnelsen av 1500-tallet. De ga den navnet måneblomsthund, visstnok fordi hundene bare var å se på kveldstid og i morgengry. De var ikke ute på dagtid på grunn av den sterke solen oppe i de høye fjellene. I hjemlandet ble det først akseptert som en selvstendig hunderase i 1985.[1]

Utseende, anatomi og fysikk rediger

Om man glemmer at den er hårløs, minner denne hunden svært mye om både basenji, podengo portugues og thai ridgeback (og naturligvis på meksikansk nakenhund), spesielt hva hodet og ansiktsuttrykket angår. I så måte kan slektskapet til spesielt den portugisiske podengoen vise seg å være nærmere enn hittil antatt.

Kroppen er ganske langstrakt og slank med en lett buet rygglinje. Beina er slanke og forholdsvis lange, og den beveger seg med korte kjappe steg. Brystet er dypt og buken godt opptrukket. Hodet er kileformet og noe langstrakt med en forholdsvis bred skalle. Snuten er omtrent like lang som skallen. En ekstremitet er at disse hundene ofte mangler tenner i tannsettet. Store, tynne og lavt ansatte opprettstående spisse ører. Halen er lavt ansatt, relativt lang og bæres vannrett. Den kan ha noe pels på skallen, halespissen og beina. Enkelte hårstrå på ryggen er også tillatt.

Peruviansk nakenhund finnes i tre størrelsesvarianter, kalt grande, medio og pequeno. Som sådan finnes den i en rekke farger, hvorav peruviansk inkahund og khala av mange kynologer regnes som selvstendige varieteter.

Sorte hunder skal alltid ha sort behåring. Alle er enten ensfargede eller ensfargede med innslag av små rosa flekker. Hunder som har lys grunnfarge med flekkmønster er egentlig en varietet kjent som peruviansk inkahund (måneblomsthund), men FCI og andre kennelklubber skiller ikke på dette for øyeblikket.

  • Grande har en skulderhøyde på ca. 50-65 cm og en vekt på ca. 12-23 kg.
  • Medio har en skulderhøyde på ca. 40-50 cm og en vekt på ca. 8-12 kg.
  • Pequeno har en skulderhøyde på ca. 25-40 cm og en vekt på ca. 4-8 kg.

Bruksområde rediger

Peruviansk nakenhund er i dag først og fremst en spesiell familiehund og utstillingshund, men den har også meget gode egenskaper som vakthund.

Lynne og væremåte rediger

Peruviansk nakenhund er en livlig, oppmerksom og svært hurtig hund. De er ofte litt sky og mistenksom overfor fremmede, men ikke fiendtlig og aldri aggressiv.

Annet rediger

Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.

Alle nakenhunder har et gen som gjør at de ofte mangler noen tenner. Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrendte i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.

For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild shampoo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.

Det skal også påpekes at såkalte nakenhunder ikke er spesielt allergivennlige, slik mange tror. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b FCI-Standard N° 310 (2013) Perro sin Pelo del Perú (Peruvian hairless dog). Fédération Cynologique Internationale, 13.08.2013 / EN
  2. ^ a b Megan Janetsky (2019) Masters of the pyramid: The dogs reclaiming their heritage. BBC News, 3 September 2019.
  3. ^ Leathlobhair, M. N., Perri, A. R., Irving-Pease, E. K., Witt, K. E., Linderholm, A., Haile, J., ... & Brace, S. (2018). The evolutionary history of dogs in the Americas. Science, 361(6397), 81-85. DOI: 10.1126/science.aao4776
  4. ^ Perri, A., Widga, C., Lawler, D., Martin, T., Loebel, T., Farnsworth, K., ... & Buenger, B. (2019). New evidence of the earliest domestic dogs in the Americas. American Antiquity, 84(1), 68-87. DOI: https://doi.org/10.1017/aaq.2018.74