Perlemorvinger

Wikimedia-pekerside

Perlemorvinger (Argynnini) er en gruppe av sommerfugler som regnes tilunderfamilien Heliconiinae i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De fleste artene lever i de kjølige områdene på den nordlige halvkulen, men noen få forekommer i Sør-Amerika og Afrika. Man regner i dag med litt over 100 arter, men det er mulig at den kan finnes flere i de artsrike slektene Speyeria og Boloria, der artene gjerne er ganske like på utseende. I Norge er det funnet hele 17 arter av denne nordlige gruppen.

Perlemorvinger
Nomenklatur
Argynnini
Duponchel, 1835
Populærnavn
perlemorvinger,
perlemorsommerfugler
Hører til
Heliconiinae,
flikvinger,
dagsommerfugler
Økologi
Antall arter: vel 100, 17 arter i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: nordområdene, Sør-Amerika og Afrika
Inndelt i
Sølvkåpe, Issoria lathonia
Myrperlemorvinge, Boloria aquilonaris
Keiserkåpe, Argynnis paphia , den største arten som forekommer i Norge

Utseende rediger

Perlemorvingene er nokså ensartede med hensyn på farge og kroppsform, og vanligvis lette å kjenne igjen. Middelsstore (vingespenn 30 – 80 mm) sommerfugler, brunoransje med regelmessige svarte flekker og tverrbånd. Kroppen er foholdsvis slank, antennene omtrent halvparten så lange som forvingene og tydelig klubbeformede. Sugesnabelen er velutviket. Vingene er forholdsvis brede (bredere enn hos andre Heliconiinae), forvingene avrundet trekantede, bakvingene nokså store og avrundede. Forvingenes underside er ofte blekt grågul, bakvingens underside har ofte sølvhvite flekker eller bånd. Larvene er tornete.

Levevis rediger

De fleste nordlige artene har larver som lever på fioler (slekten Viola), unntaket er slekten Brenthis hvis larver lever på planter i rosefamilien og erteblomstfamilien. Selv om de store Argynnis-artene flyr godt er perlemorvingene stort sett ganske stedbundne. De små artene i slekten Boloria er ganske hardføre og er blant de sommerfuglene som går høyest opp i fjellet og lengst mot nord.

Systematisk inndeling / norske arter rediger

Treliste

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger