Per Vogt (født 7. juli 1903, død 27. juli 1971)[1] var en norsk journalist og forfatter.

Per Vogt
Født7. juli 1903Rediger på Wikidata
Død27. juli 1971Rediger på Wikidata (68 år)
BeskjeftigelseJournalist, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Liv rediger

Per Vogt var cand. oecon. og begynte som journalist i Dagbladet. Siden var han i Oslo Aftenavis og Tidens Tegn, og etter krigen i Farmand. Som forfatter utga han blant annet to essaysamlinger, samt biografier om tre amerikanske presidenter og om den danske forfatteren Paul la Cour. I Jerntid og jobbetid skildret han Norge i årene under første verdenskrig. Han skrev dessuten et hefte for Småskrifter for bokvenner. Etter krigen deltok han i debatten om Hamsuns ettermæle.

Verker rediger

  • Demokratisk forfall og økonomisk feilorientering (1938)
  • Jerntid og jobbetid (1938)
  • Norge og krigen som kommer (1939)
  • Forsvinn, sa jeg (1940)
  • Litt av hvert (1941)
  • På omveier til Monte Carlo (1943)
  • Paul La Cour (1944)
  • Thomas Jefferson (1946)
  • Tendenser mot tiden (1946)
  • Abraham Lincoln (1947)
  • Franklin D. Roosevelt (1948)
  • Ilden som aldri dør (1952)
  • Sørafrika (1963)

Referanser rediger

Kilder rediger

  • «Per Vogt død», i VG 29. juli 1971, s. 6. (Atekst: [1])

Eksterne lenker rediger