Wikipedia

Pepperkake

kjeks med ingefærsmak

Pepperkake[a] er en type kjeks som oftest blir laget i forbindelse med juletider. Vanlige ingredienser er hvetemel, sukker, margarin (eller smør), sirup (eller honning), natron (eller hjortetakksalt), og krydderne kanel, nellik, ingefær og kardemomme. Det er ikke noe fast krav at deigen skal inneholde pepper selv om det er dette krydderet som har gitt kjeksen navn. Pepperkakene deles gjerne inn i i jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker.

Pepperkake
Pepperkake, kalt gingerbread på engelsk.
Introdusert13. århundre (Julian)
Pepperkake på Commons
Figurformede pepperkaker. Formet som hjerter, stjerner og mennesker.
Nystekte pepperkaker slik de ofte bakes i Nord-Europa. Figurene blir skåret ut av deigen med egne pepperkakeformer før de stekes.
Foto: Jonik

Særlig i Nord-Europa er det vanlig å kjevle deigen i tynne leiver og trykke ut pepperkakene i ulike former. Pepperkakene blir for eksempel trykt ut med menneskeformer, dyreformer og hjerter. Denne type pepperkake blir omtalt som figurformede pepperkaker. Det er vanlig å skille mellom hjemmebakte kaker og kjøpekaker. Pepperkaker som ikke trykkes ut som figurer, blir i Norge ofte omtalt som peppernøtter, selv om disse to ikke nødvendigvis bakes etter lik oppskrift.

Arbeidsfellesskapet rundt pepperkakebaking og andre juleforberedelser kan ses på som en videreføring av det arbeidsfellesskapet mellom barn og voksne som særpreget det førindustrielle samfunnet, men som i dag oftest omtales negativt som barnearbeid.[1]

Pepperkakekrydder er et krydder satt sammen av krydder som vanligvis brukes i pepperkaker, som kanel, ingefær og nellik.[2] Krydderet kan anvendes i kaker, frokostblandinger, desserter, pannekaker og drikker, for å få en smak som gir assosiasjoner til jul.[3]

Pepperkaker i Norge rediger

Norsk juleindeks fra Matprat i 2016 viste at pepperkake er nordmenn sin julebakst-favoritt.[4] 24 % av de spurte i undersøkelsen oppga at pepperkake var deres favoritt. Julekjeksen er mest populær blant unge. Rundt 40 % av de under 34 år oppga pepperkake som sin favoritt. I 2018 kåret TV 2 hjelper deg Sætre sine figurbakte kjøpe-pepperkaker som best i test, etter at 30 tilfeldige forbipasserende hadde smakt seks ulike pepperkake-typer.[5]

Ved juletider har det lenge vært tradisjon å bake minst syv sorter julekaker før julaften.[6] Pepperkake regnes som en av de syv vanlige sortene.[7]

Deigen, som oftest får en mørk kulør (spesielt ved bruk av mørk sirup), kjevles i tynne leiver som ikke bør ha en utkjevlet tykkelse på mer enn et par millimeter. Deigen deles så opp ved å presse små figurformer inn i den. Klassiske «norske» pepperkaker er formet som hjerter, griser, stjerner, juletrær eller mann og kvinne.[8] Kjeksen stekes så på smurt plate i stekeovn til den er blitt sprø og en tanke brunere i fremtoningen. Pepperkakene dekoreres gjerne med glasur eller perlesukker. Kjeksen nytes for seg selv, eller som tilbehør til gløgg eller annen drikke. Småkakene passer også som tilbehør til desserter.

Pepperkaker blir ofte bakt eller kjøpt i forbindelse med juletider.[9] Kjeksen nytes for seg selv, eller som tilbehør til gløgg,[10] kaffe, brus eller melk. Småkakene passer også som tilbehør til desserter, for eksempel mousse eller iskrem.[11] De kan også nytes som kanapeer, for eksempel med blåmuggost.[12]

Ulike typer rediger

Prjannik er en russisk gjæret pepperkake, gjerne med honning, nøtter, sukat eller rosin. Den spises vanligvis ved nyttår og andre høytider.[13]

Peppernøtter (dansk: pebernødder) er en type pepperkake som er populær i Danmark. Peppernøtter antas å stamme fra 1500-tallet. Kakene har en lys brunfarge og er ofte krydret med kardemomme, kanel, muskat, ingefær, nellik og hvit pepper.[14] Peppernøttene har lang tradisjon i Norge, og man finner dem for eksempel oppført i gamle tolltabeller over innførte varer til Bergen på midten av 1700-tallet.[15]

Brunkaker (dansk: brunkager) er pepperkaker med julekrydder,[16] pistasj, mandler / nøtter og syltet appelsinskall.[17] Brunkaker stammer tidligst fra midten av 1800-tallet – i takt med utbredelsen av jernovnen, som gjorde det lettere å regulere varmen og dermed sørge for at kaker ikke ble for mørke og harde.

Sirupssnipper ligner pepperkaker, men kjevles tynnere.[18] Kakene består av en deig av sirup, smør, egg, sukker, melk, mel, og bakepulver eller hornsalt med diverse krydder. Hver kake pyntes med en halv mandel.

Næringsinnhold rediger

Ferdigbakte pepperkaker som kjøpes i dagligvarebutikker omtales ofte som mindre sunne enn de man baker selv,[19] på grunn av mange kalorier, fett og sukker. Pepperkaker inneholder lite fiber og protein, og metter derfor lite, samtidig som lite pepperkaker gir mange kalorier.[20]

Før inneholdt mange av de ferdigbakte pepperkakene palmeolje. Palmeolje er rik på en mettet fettsyre som heter palmitinsyre, som er svært kolesteroløkende.[21] I 2012 var det i Norge kun én produsent av pepperkaker som ikke benyttet palmeolje i produksjonen.[22] Flere forbrukere reagerte på bruken av palmeolje, og valgte heller å bake pepperkakene fra bunnen av.[23] I 2013 begynte flere produsenter å kutte bruken av palmeolje.[24] Ifølge Regnskogfondet førte kuttet i bruken av palmeolje i pepperkaker, i tillegg til ulike taco-ingredienser og kjeks, en reduksjon på to tredjedeler av forbruket i matvarer i norske dagligvareforretninger i løpet av 2013.[25]

Historie rediger

Pepperkaken stammer fra mellom 1300- og 1400-tallet, og figural kjekslaging ble praktisert på 1500-tallet.[26] Boken Småkaker fra mormors kjøkken oppgir at pepperkaker ble servert i et konge-bryllup allerede i 1335.[27]

I et brev fra biskop Håkon i Bergen, datert 1338, sier bispen at han sender med en gave som heter gingibràd. Henry Notaker uttalte i 1997 at forskere mente dette måtte handle om det som på engelsk heter gingerbread – pepperkake, men det har i senere tid også blitt antatt at det handler om selve krydderet, som på gammelengelsk het «gyngebrede».[28]

Den første dokumenterte forekomsten av figurformede pepperkakekjeks var ved hoffet til Elizabeth I av England. Hun hadde pepperkakefigurene laget og presentert i likhet med noen av hennes viktige gjester som brakte den menneskelige formen til pepperkakene.[29][30] På 1600-tallet ble det importert mengder med pepperkaker til norske byer, særlig Bergen, sammen med både peppernøtter og rent pepper.[31] Mellom 1650 og 1654 ble det importert 200 tønner pepperkaker til Bergen.[32] I 1668 importerte blant annet Christiania (nå: Oslo) «korn, erter, brød og kaker, især pepperkaker».[33] I varefortegnelser fra 1755 til 1757 ble pepperkaker oppført som både «Peber-Kager» og «Peber-Nødder».[34] Mellom 400 og 500 kg pepperkaker, peppernøtter og pepper ble importert til Bergen fra 1755 til 1757.[35]

Da støpejernkomfyren ble vanligere på slutten av 1800-tallet ble pepperkaker mer utbredt i Norge.[31]

Den svenske astronauten Christer Fuglesang tok pepperkaker med til den internasjonale romstasjonen i 2006.[36][37] Pepperkakene smuldret stort sett opp under rakettoppskytningen av «Discovery 7».

Pepperkakehus rediger

 
Et pepperkakehus er bygd opp av plater av stekt pepperkakedeig. Delene er limt sammen med smeltet sukker og dekorert med melis, godteri og annet.

Utdypende artikkel: Pepperkakehus

En måte å bruke pepperkaker på er å bygge modellhus av pepperkakebiter som er spesielt tilpasset dette. Deigen må kjevles litt tykkere enn til tynne pepperkaker, gjerne 4-8 mm før steking. Med pynt og bindemiddel av andre spiselige søtsaker kan slike pepperkakehus være til pynt helt til de eventuelt blir knust og spist.[38]

I Bergen bygges verdens største «pepperkakeby» hvert år i desember.[39][40] Byen har rundt 100 000 årlig besøkende.[41] Den er laget av familier, skoler og bedrifter som leverer miniatyrer av pepperkakehus og bygninger til «byen».[42] Pepperkakebyen har hatt lokale på forskjellige steder i Bergen, tidligere midt på Torgallmenningen og i femte etasje på Galleriet.[43] I 2021 hadde pepperkakebyen 30-årsjubileum, og stod på Xhibition.[41]

Verdens største pepperkakehus ble laget i Minnesota, USA, og kunne måle 3,9 meter langt, 10,8 meter bredt og 18,3 meter høyt. Rekorden ble satt 22. november 2006, og over 1700 personer hjalp til på prosjektet.[44] Den 16. desember 2016 kunne Holmestrand fremvise verdens lengste pepperkaketog i forbindelse med den offisielle åpningen av den nye togstasjonen inne i fjellet, pepperkaketoget var 370,75 meter, med 1 283 vogner.[45]

 
En pepperkakemann lik Gingy i Shrek.
Foto: Jorge Barrios

Fiksjon rediger

  • I E.T.A. Hoffmanns kunsteventyr Nøtteknekkeren og musekongen, og i Pjotr Tsjajkovskijs ballett Nøtteknekkeren (1892) som er basert på eventyret, leder helten en hær av pepperkakemenn mot musekongen og hans bande.[46]
  • «Pepperkakemannen» eller «Pepperkakegutten» er et folkeeventyr av ukjent opprinnelse som fortelles i flere varianter. En pepperkakemann kommer til live i stekeovnen. Han løper fra et eldre par og flere dyr, men blir lurt av en rev til slutt.[47][48][49]
    • «Gingy» er en snakkende pepperkakemann fra Shrek-filmene.
    • Pepperkakemannen opptrådtet i en episode av The Muppet Show. I «Don Knotts»-episoden synger pepperkakemannen sangen «Sweet Gingerbread Man» som åpningsnummer. Pepperkakemannen er en håndstangmuppet spilt av Frank Oz.
  • Pepperkakefolkene er hovedpersonene i spillet Candy Land (1945).
  • I filmen The Brothers Grimm, dukker det opp en marerittaktig vri på pepperkakemannen. Et lite barn blir sprutet på med gjørme. Gjørmen stjeler barnets øyne, nese og munn. Gjørmen danner deretter en liten gjørmekropp med barnets stjålne ansiktstrekk. Skapningen tar tak i barnet og absorberer i seg selv. Den løper av gårde og roper: «Du kan ikke fange meg, for jeg er en pepperkakemann!»
  • Det første spillet i Cookie Run-serien, Ovenbreak, er et løpespill som setter spillere i rollen som GingerBrave, en pepperkakemann som løper for å rømme fra heksas ovn.

Se også rediger

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ engelsk: gingerbread, ginger snap

Referanser rediger

  1. ^ Klepp, Ingun Grimstad (7. november 2021). «julestri». Store norske leksikon. Besøkt 22. august 2022. «Arbeidsfellesskapet rundt pepperkakebaking og andre juleforberedelser kan ses på som en videreføring av det arbeidsfellesskapet mellom barn og voksne som særpreget det førindustrielle samfunnet, men som i dag oftest omtales negativt som barnearbeid.» 
  2. ^ Faugstad, Svein (2001). Kokkehåndboka. no: Vett & Viten. s. 300. ISBN 8241203535. 
  3. ^ Janne (4. desember 2016). «Pepperkake-krydder». Besøkt 23. august 2022. 
  4. ^ «Pepperkaker – fortsatt nordmenns julefavoritt». Mynewsdesk (norsk). 1. desember 2016. Besøkt 7. desember 2021. 
  5. ^ Bruknapp, Ingrid (29. november 2018). «Disse pepper-kakene er best». TV 2 (norsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  6. ^ Strømstad, Aase (1999). Norsk mat. Boksenteret. s. 16. ISBN 8276832652. 
  7. ^ Netgen (u.d.). «Julekaker - 7 slag til jul». Melk (norsk). Besøkt 23. august 2022. 
  8. ^ «Det visste du inte om pepparkakor - Sveriges bagare och konditorer». web.archive.org. 10. november 2016. Arkivert fra originalen 10. november 2016. Besøkt 8. desember 2021. 
  9. ^ Krogh, Lise Septimius (2005). Julealfabetet. no: Tell forl. s. 6. ISBN 8275222826. 
  10. ^ Bugge, Annechen Bahr (8. desember 2020). «gløgg». Store norske leksikon. Besøkt 22. august 2022. 
  11. ^ McMahon, Mary (18. juli 2022). «What are Gingersnaps? (with pictures)». www.wise-geek.com (engelsk). Besøkt 25. august 2022. 
  12. ^ «Pepperkaker med blåmuggost». www.meny.no (norsk). u.d. Besøkt 28. november 2022. 
  13. ^ Holm-Hansen, Jørn (28. desember 2021). «prjannik». Store norske leksikon. Besøkt 22. august 2022. 
  14. ^ «Pebernødder». www.tasteatlas.com. u.d. Besøkt 22. august 2022. 
  15. ^ «Da gode julekaker var prestisje». Bergens Tidende, 22. desember 2001.
  16. ^ «Danske brunkager». Det søte liv. 20. november 2016. Besøkt 22. august 2022. 
  17. ^ NRK (13. desember 2011). «Brunkaker». NRK. Besøkt 22. august 2022. 
  18. ^ Matskikker og årstidene. Yrkeslitteratur. 2008. s. 76. ISBN 9788258406010. 
  19. ^ Krogh, Cathrine Borchsenius, Lise von (30. november 2017). «Pepperkakene får pepper - bare én inneholder smør». dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. august 2022. 
  20. ^ Bramat.no (7. desember 2018). «Bramat tester pepperkaker». bramat.no. Besøkt 25. august 2022. 
  21. ^ Borchsenius, Cathrine & Krogh, Lise von (2. desember 2017). «Ernæringstest av pepperkaker: Mye sukker og kalorier». www.aftenbladet.no. Besøkt 25. august 2022. 
  22. ^ Njarga, Berit B. (3. desember 2012). «Palmeolje i nesten alle ferdigpepperkaker». dinside.no (norsk). Besøkt 25. august 2022. 
  23. ^ «Forbrukersuksess uten sidestykke». www.regnskog.no. u.d. Besøkt 25. august 2022. 
  24. ^ Moflag, Tuva (10. november 2013). «Flere produsenter kutter ut palmeoljen i pepperkakene». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 25. august 2022. 
  25. ^ «Våre ti viktigste seiere i 2013». www.regnskog.no. u.d. Besøkt 25. august 2022. 
  26. ^ 300 Years of Kitchen Collectibles, Linda Campbell Franklin, 4th edition [Books Americana: New York] 1998 (s. 183)
  27. ^ Småkaker fra mormors kjøkken. no: Cappelen Damm. 2019. s. 142. ISBN 9788202602529. 
  28. ^ Eggen, Torgrim (2004). Farlig godt. no: Press. s. 147. ISBN 8275471419. 
  29. ^ «Gingerbread Men». web.archive.org. 7. august 2013. Arkivert fra originalen 28. mars 2012. Besøkt 7. desember 2021. 
  30. ^ Donald F. Lach (2010). "Asia in the Making of Europe, Volume II: A Century of Wonder. Book 3: The Scholarly Disciplines, Volume 2". s. 442. University of Chicago Press
  31. ^ a b Høberg, Eva Narten (17. august 2021). «pepperkaker». Store norske leksikon. Besøkt 9. desember 2021. 
  32. ^ Grøn, Fredrik (1942). Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid. Dybwad. s. 41. 
  33. ^ Grøn, Fredrik (1942). Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid. Dybwad. s. 39. «Allikevel innførte byen foruten korn, erter, brød og kaker, især pepperkaker (...)» 
  34. ^ Grøn, Fredrik (1942). Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid. Dybwad. s. 74. 
  35. ^ Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Cappelen Damm akademisk. 2019. s. 83. ISBN 9788202549343. 
  36. ^ «Fuglesang og elg i verdensrommet». fvn.no (norsk). 9. november 2006. Besøkt 9. desember 2021. 
  37. ^ «Elg og knekkebrød i rommet». forskning.no. 10. november 2006. Besøkt 9. desember 2021. 
  38. ^ Mellbye, Anne-Lise (1996). Jul i Norge. xx#: Utenriksdepartementet. s. 12. ISBN 8271774263. 
  39. ^ «Verdens største pepperkakeby». www.visitnorway.no (norsk). u.d. Besøkt 7. desember 2021. 
  40. ^ Johansen, Øystein David (14. september 2020). «Pepperkakebyen består». VG Nå (norsk). Besøkt 12. desember 2021. 
  41. ^ a b Wiik, Oda (9. november 2021). «(+) På lørdag åpner Pepperkakebyen for 30. gang». Bergensavisen (norsk). Besøkt 12. desember 2021. 
  42. ^ «Pepperkakebyen 2022». visitBergen.com. u.d. Besøkt 12. desember 2021. 
  43. ^ «Velkommen til verdens største og flotteste Pepperkakeby!». Pepperkakebyen. Besøkt 7. desember 2021. 
  44. ^ «Largest gingerbread house». guinnessworldrecords.com. Besøkt 19. desember 2012. 
  45. ^ Nordby, Pål; Franer-Erlingsen, Magnus (16. desember 2016). «Holmestrand knuste den gamle rekorden: Et pepperkaketog for rekordbøkene». Jarlsberg Avis. Besøkt 17. desember 2016. 
  46. ^ McCaughrean, Geraldine (1995). Eventyr fra balletten. Cappelen. ISBN 8202148898. 
  47. ^ Det var en gang : barnets første eventyrbok. Gyldendal Tiden. 2000. ISBN 8247806452. 
  48. ^ Mulholland, Beate (1982). Hannas julebok. Aschehoug. ISBN 8203108946. 
  49. ^ Scarry, Richard (1991). Richard Scarry's Den lille pepperkakemannen. Hjemmet. ISBN 8242909148. 

Eksterne lenker rediger

  Wikibøker: Kokebok:Pepperkaker – bøker
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pepperkake&oldid=24107292»