Pentameter (av gresk pente, fem og metron, mål) er et versemål med fem verseføtter i hver verselinje.

I antikk litteratur er pentametret et vers bestående av to like halvdeler, hver på to og en halv daktyl, altså – v v – v v – | – v v – v v -.

I første halvdel av verset kan to korte stavelser erstattes av en lang, men det tillates ikke i siste halvdel.

Et par eksempler:

  • et caput impositis pressit Amor pedibus (Properts)
  • Werd ich auch halb nur gelehrt, bin ich doch doppelt beglückt. (Goethe)

Det antikke pentametret brukes aldri alene, men alternerer alltid med heksametret i det såkalte elegiske distikon, som er versemålet for elegier og epigrammer.

I nyere tid brukes ordet stundom også om andre versemål med fem verseføtter, for eksempel omtales av og til blankverset som «jambisk pentameter».