Pedro de Alvarado
Pedro de Alvarado y Contreras (også kjent som Don Pedro de Alvarado og Tonatiuh av den meksikanske urbefolkningen) (født 1485 i Badajoz i Spania, død 4. juli 1541 i Guadalajara i Ny-Spania) var en spansk conquistador og guvernør av Guatemala, en berømt leder under oppdagelsen og erobringen av Amerika. Han var kjent som en av de beste soldatene blant conquistadorene og også kjent som en av de som fór hardest fram mot urbefolkningen.[trenger referanse] Hans kone, Beatriz de la Cueva de Ubeda, overtok som guvernør etter hans død, men døde selv kort etter i september 1541 under utbruddet av vulkanen Volcán de Agua i Guatemala.
| Pedro de Alvarado | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | ca. 1486[1][2][3][4] Badajoz (kronregionen Castilien) | ||
| Død | 4. juli 1541[5] Guadalajara (Ny-Spania, Det spanske imperiet) | ||
| Beskjeftigelse | Conquistador, oppdagelsesreisende | ||
| Ektefelle | Luisa Teohquilhuastzin (1519–) Beatriz de la Cueva y Benavides | ||
| Far | Gómez de Alvarado y Mexía de Sandoval | ||
| Søsken | Gómez de Alvarado y Contreras | ||
| Barn | Leonor Alvarado Xicoténcatl | ||
| Nasjonalitet | kronregionen Castilien | ||
| Gravlagt | Tiripetío | ||
| Signatur | |||
 | |||
Alvarado kom til Hispaniola fra Spania i 1510. Han var en av offiserene i Juan de Grijalvas ekspedisjon, som ble sendt ut fra Cuba til Yucatán og kysten av Mexico våren 1518. Ekspedisjonen kom tilbake etter noen måneder med nyhetene om rikdommene i Moctezuma IIs rike.
I februar 1519 fulgte han med som løytnant i ekspedisjonen til Hernán Cortés, som skulle erobre Mexico. Alvarado var kaptein på en av de elleve fartøyene i flåten, tjenestegjorde som Cortés' nestkommanderende under marsjen mot aztekernes hovedstad Tenochtitlán, og sto ved Cortés' side da de møtte kong Moctezuma II 8. november 1519 og deretter fikk fri passasje inn i aztekerbyen, der de ble innlosjert som kongens gjester. 16. november ble Moctezuma II tatt som gissel og holdt i fangenskap, samtidig som han fikk fortsette med sin rolle som konge. Slik sørget Cortés for at det var spanjolene som styrte byen og riket gjennom ham.
Alvarado var igjen som øverstkommanderende i Tenochtitlán da Hernán Cortés ble tvunget til å forlate byen for å konfrontere Pánfilo de Narváez, som var blitt sendt ut fra Cuba med 1000 mann for å arrestere Cortés. Som øverstbefalende kommanderte han sine menn til å utføre massakren på Danseplassen, der hundrevis av dansende unge menn ble slaktet ned. Massakren førte til et voldsomt opprør, der spanjolene måtte barrikadere seg i kong Mocezuma IIs palass. Da Cortés kom tilbake med forsterkninger etter å ha vunnet sine spanske forfølgere over på sin side, var det en by i kaos som møtte ham og hans menn.
Etter flere ukers beleiring, forsøkte spanjolene å rømme byen natt til 1. juli 1520 (La Noche Triste). Alvarado ledet den bakre delen av de flyktende troppene, og havnet i voldsom kamp med aztekerne. Som den siste av spanjolene greide han ved hjelp av sitt spyd å redde seg over en vanngrav, og hans lange stavsprang («Salto de Alvarado») ble berømt blant de spanske styrkene.[trenger referanse]
Alvarado utmerket seg i kampene mot aztekerne under erobringen av Tenochtitlan sommeren 1521. Byens endelige nederlag kom 13. august 1521, og aztekerne ble nå satt til å rive de gamle templene og bruke steinene til å bygge en ny by på de samme tomter: Mexico by.
I 1523 ble Alvarado sendt ut av Hernán Cortés med 120 ryttere, 300 fotsoldater og flere hundre allierte indianske styrker ifølge (Cholula- og Tlaxcala-indianere), for å utforske og erobre landene i sør. Alvarado nådde stillehavskysten der Acapulco ligger i dag, og dro videre opp i høylandet i Guatemala, som var tett befolket av mayatalende indianere. I perioden 1523 til 1527 erobret han høylandet gjennom en allianse med cakchiquiel-folket i kampen mot deres rivaler quiché-folket. Men Alvarados harde framferd vekket avsky hos cakchiquiel-indianerne, som vendte seg mot ham, og han måtte bruke flere år på å slå ned motstanden i regionen.
Alvarado ledet et spansk forsøk på å utvide det erobrede området inn i det vi idag kjenner som El Salvador i juni 1524. Det spanske framstøtet møttes med kraftig motstand fra pipil-indianerne og deres maya-talende naboer. De ble ledet av en heroisk krigsherre som i folketradisjonen kalles Atlacatl.[trenger referanse] Pipil-folket og deres allierte vant over spanjolene og tvang dem til å trekke seg tilbake til Guatemala. To påfølgende ekspedisjoner måtte til – den første i 1525 og en i 1528 – for å få pipil-indianerne under spansk kontroll. Alvarado ble utnevnt til guvernør av Guatemala av Karl den V av Spania (på spansk Carlos I) og var guvernør i Guatemala fram til sin død i 1541.
I 1534 fikk Alvarado høre om rikdommene i Peru. Han la ut på en ekspedisjon sørover til Andes-regionen for å erobre provinsen Quito. Da han kom fram fant han at området allerede var under kontroll av Francisco Pizarros løytnant Sebastian de Benalcazar. De to ekspedisjonstyrkene kom nesten i kamp med hverandre. Det endte med at Alvarado overlot det meste av sine skip, hester og ammunisjon, og mesteparten av sine menn, for en relativt beskjeden sum med penger, og Alvarado dro så tilbake til Guatemala.
Referanser rediger
- ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1182015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810668215605606[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/162258[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autoritats UB, University of Barcelona authority ID (former scheme) a1388927[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0003192[Hentet fra Wikidata]