Pavel Filonov
Pavel Nikolajevitsj Filonov, (russisk: Па́вел Никола́евич Фило́нов; født 27. desember 1882jul./ 8. januar 1883greg. i Moskva, død 3. desember 1941 i Leningrad) var en russisk kunstmaler, kunstteoretiker og poet.
| Pavel Filonov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan. 1883[1][2][3][4] Moskva | ||
| Død | 3. des. 1941[5][1][2][6] (58 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker, illustratør, scenograf, grafiker, tegner | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i Moskva | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen Russland[7] | ||
| Gravlagt | Seraphimovskoe gravlund | ||
| Medlem av | Sovjetunionens kunstnerforbund | ||
Liv og arbeid rediger
Yngre år rediger
Filonov ble født i Moskva. Fjorten år gammel, i 1897, flyttet han til St. Petersburg der han tok læretimer i kunstmaling. I 1908 begynte han ved St. Petersburgs kunstakademi, han ble utvist fra akademiet i 1910.
Kunstteoretiker rediger
De neste fire årene, 1910–14, var han aktiv i kunstnergruppen Sojuz Molodjozjij (Ungdomsforbundet), grunnlagt av kunstmalerne Elena Guro og Mikhail Matjusjin. I 1912 skrev Filonov artikkelen Kanon og loven, der han formulerte prinsippene for analytisk realisme, eller "anti-kubisme". Ifølge Filonov skildrer kubismen deler av overflategeometrien til gjenstandene, mens analytisk realisme skal skildre brokker av gjenstandenes innerste sjel.[trenger referanse] Han holdt fast ved prinsippene sine livet ut.
Under vignetten Universell blomstring (”Mirovoj rastsvet”) fremmet Filonov en arbeidsmetode som gikk fra det partikulære til det generelle. [trenger referanse]Han mente at objektene og feltene skulle bygges opp fra små detaljer og biter, og hevdet at å gjøre det omvendt ikke var noe annet enn ren sjarlatanisme.[trenger referanse] Etter det formålet arbeidet han, og han krevde at studentene hans skulle bruke svært små pensler når de malte, og de fineste stiftene når de tegnet.
Ledende maler rediger
I årene 1913 til 1915 var Filonov nært knyttet til Vladimir Majakovskij, Velimir Khlebnikov og andre futurister. Høsten 1916 meldte han seg til tjeneste i første verdenskrig og kjempet ved den rumenske fronten. Filonov deltok i den russiske revolusjonen i 1917, han var formann av Den revolusjonære krigskomitéen i Dunaj-regionen.
I 1919 stilte han ut arbeid ved Den første frie utstilling av kunstnere fra alle trender i Eremitasjen i Petrograd. I 1923 ble han professor ved St. Petersburgs kunstakademi og medlem av Instituttet for kunstnerisk kultur (INKhUK). To år senere organiserte han kunstnergruppen Mestre i analytisk realisme, der mer enn 70 malere deltok. Gruppen skal ha fungert fram til 1932. Arbeidet deres fikk innvirkning på suprematismen og ekspresjonismen.[trenger referanse]
I unåde rediger
En stor retrospektiv utstilling med Filonovs kunst var planlagt i 1929 ved Det russiske muséet. Men sovjetregjeringen forbød utstillingen. Fra 1932 gikk Filonov rundt og svalt, men nektet trass i dette å selge verkene sine til private kunstsamlere.[trenger referanse] Han ønsket å gi sitt hele arbeid til Det russiske muséet som en gave, for å få en start på et Museum for analytisk realisme. Filonov holdt frem å male, helt til han svalt i hel under den nazi-tyske beleiringen av Leningrad.
Ettertid rediger
Størstedelen av Filonovs verk ble tatt vare på av søsteren hans, Jevdokija N. Glebova. Hu lagret maleriene i Det russiske muséets arkiv og med tiden donerte hun dem som gave. Utstillinger av Filonovs verk var lenge forbudt. I 1967 ble det gitt tillatelse til en utstilling i Novosibirsk av Filonovs kunst. I 1988 ga Det russiske muséet grønt lys for Filonov-verk til samlingene sine. Den aller første internasjonale utstillingen av arbeidet hans ble holdt i Paris i 1989–90.
Utvalgte verk rediger
-
Hoder (1910). Filonov anså dette maleriet som hans første egentlige verk. -
En mann og en kvinne (Adam og Eva) (1912–1913). -
Kongenes bankett (1913). -
En bondefamilie (Den hellige familien), olje på lerret, 159x128 cm, Det russiske museet (1914). -
Universell blomstring (1915). -
Formelen for IZOs samtidige pedagogikk (1923). -
-
To hoder. Pøbler (1925). -
Dyr (1930). -
Ansikter (Ansiktet på et ikon) (1940)
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 17792, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Delarge, oppført som Pavel FILONOV, Delarge-ID 14973_artiste_FILONOV_Pavel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k07vx6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Pavel Nikolaevich Filonov», RKD kunstner-ID 28013[Hentet fra Wikidata]
- ^ Filonov, Pavel[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118935356, besøkt 10. april 2024[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Pavel Filonov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pavel Filonov – galleri av bilder, video eller lyd på Commons