Pausanias (general)
Pausanias (gresk: Παυσανίας) var en spartansk general i det 5. århundre f.Kr. Han var nevø av Leonidas I og tjente som regent etter sin onkels død, siden sønnen til Leonidas, Pleistarkos, fremdeles var mindreårig. Han var ansvarlig for den greske seieren over Mardonios og perserne i slaget ved Plataiai i 479 f.Kr. og var leder for det hellenske forbund som ble opprettet for å gjøre motstand mot den persiske aggresjonen i perserkrigene.
| Pausanias | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født |  Sparta[1] | ||
| Død | 467 f.Kr. Sparta | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Far | Cleombrotus[2][3][4] | ||
| Mor | Theano | ||
| Søsken | Nicomedes | ||
| Barn | Cleomenes Pleistoanax Aristocles | ||
| Nasjonalitet | Sparta | ||
| Gravlagt | Sparta Tomb of Pausanias opposite theater of Sparta[5] | ||
Etter de greske seirene ved Plataiai og slaget ved Mykale, mistet spartanerne interessen for å frigjøre de greske byene i Lilleasia. Men da det ble klart at Athen ville dominere det hellenske forbundet i Spartas fravær, sendte Sparta Pausanias tilbake for å lede forbundets militærvesen.
Pausanias ble i 478 f.Kr. mistenkt for å konspirere med perserne mens han var spartansk regent og tilbakekalt til Sparta. Han ble frikjent og forlot Sparta på en trirem fra byen Hermione. Pausanias tok Bysantium og løslatte noen av krigsfangene som var venner og forbindelser av kongen av Persia. Etterpå hevdet han at fangene hadde flyktet. Han sendte et brev til kong Xerxes I (sønn av Dareios I) hvor han sa at han ønslet å gjøre ham en tjeneste, at han ønsket å gifte seg med kongens datter og hjelpe til med å føre Sparta og Hellas under persisk kontroll.
Etter at han mottok et brev fra Xerxes hvor han gikk med på planene, begynte Pausanias å kle seg i persiske klær og oppføre seg etter persiske skikker. Mange spartanske allierte sluttet seg til den athenske siden på grunn av Pausanias' arroganse. Spartanerne kalte ham igjen tilbake, og Pausanias returnerte siden han ikke ønsket å bli mistenkt for persiske sympatier. Da han ankom Sparta, fengslet eforene ham, men han ble senere løslatt. Ingen hadde nok bevis til å dømme et medlem av kongefamilien, selv om noen heloter vitnet om at han hadde tilbudt enkelte heloter frihet dersom de sluttet seg til ham i et opprør.
En av budbringerne som Xerxes og Pausanias hadde brukt til å kommunisere åpnet brevet og gav nesten nok beviser som de spartanske eforene trengte. Senere overvåket de Pausanias for å sikre at bevisene var sikre, de hadde bestemt seg for å arrestere Pausanias i gaten, men han ble tipset om dette og flyktet ved å løpe til et tempel. Eforene barrikaderte dørene, satte vakter utenfor og forsøkte å sulte ham ut. Da Pausanias var døden nær, bar de ham ut, og så snart han kom utenfor, døde han. Etter å ha gravlagt ham i nærheten, fortalte guden ved Delfi, Apollon, dem at de skulle flytte Pausanias' grav til stedet hvor han døde. (Thukydid 1.128-136) Kimon og athenerne ble så ledere av det hellenske forbundet som gav dem makt til å opprette det athenske sjøforbundet.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- William T. Loomis: Pausanias, Byzantion and the Formation of the Delian League. A Chronical Note. In: Historia. Band 39, 1990, S. 487–492.