Pauline Hall

norsk komponist

Pauline Margrete Hall (født 2. august 1890Hamar, død 23. januar 1969 i Oslo) var en markant person i norsk musikkliv i begynnelsen av det 20. århundre. Hun virket både som kritiker i Dagbladet og som komponist, men er kanskje mest kjent for å ha vært med å stifte foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann fra 1938 til 1961.

Pauline Hall
Født2. aug. 1890[1][2][3][3]Rediger på Wikidata
Hamar[4]
Død24. jan. 1969[1][2][3][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseKomponist, musikkritiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
IMDBIMDb

Portrett av Pauline Hall fra 1917.
«Styret i Ny musikk 1958» viser foruten Pauline Hall blant annet Robert Levin, Karl Andersen, Kåre Siem og Ernst Glaser.

Liv og virke rediger

Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849–1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854–1934), og niese av Michael Hall, Christian Hall og Birger Anneus Hall. Hun ble født i Hamar, men tilbragte de første ti årene av barndommen i Kabelvåg i Nordland, før familien flyttet tilbake til Hamar.[5]

Etter artium i 1907 dro Hall til Kristiania for å studere musikk. Hun studerte klaver med Johan Backer Lunde og komposisjon med Catharinus Elling. I 1912 dro hun til Paris for videre studier, og hun ble der i to år, avbrutt av et halvt års opphold i Dresden. Selv har hun karakterisert Parisoppholdet som en serie sjokkartede kulturopplevelser. Her opplevde hun på nært hold komponister som Debussy, Ravel, Mussorgskij og Stravinskij; hun var til og med tilstede på den skandaleomsuste urfremførelsen av Vårofferet.[6]

Etter dette vendte Hall hjem og fikk flere fremførelser. Hennes egentlige komponistdebut fant sted i Oslo i 1917 med egen komposisjonsaften. Hun ble først kjent som romansekomponist, men idag er det hennes orkesterverker som er mest kjent, spesielt kan nevnes Verlaine-Suite fra 1929. Som tittelen avslører fikk hennes Parisopphold stor betydning for hennes kompositoriske stil. Påvirkningen fra fransk impresjonisme og fransk litteratur er åpenbar, noe som var vanskelig for publikum å godta i 1930-årenes Norge, hvor nasjonale retninger gjorde seg sterkt gjeldende. Hun fikk erfare at det var problematisk å presentere nye impulser i norsk musikkliv. I et intervju i 1963 uttalte hun at publikum ventet seg «idyll og tevann, måneskinn og svermeri. Hvis man ikke akkurat dyrker den siden av musikken, er man straks inne på forbudte veier.»[5]

Hall komponerte også en rekke korverker og mye scenisk musikk. Hun var meget opptatt av teater, og oversatte selv betydelige verk som Stravinskijs Historien om en Soldat, Honeggers Le Roi David og Brechts Tolvskillingsopera. Sistnevnte var hun også instruktør og dirigent for ved en Norgespremieren i Oslo i 1930.[7]

Pauline Hall mottok Statens kunstnerlønn fra 1960, og mottok flere hedersbevisninger for sin innsats i norsk musikkliv.

Komposisjoner rediger

Orkesterverker rediger

  • 1929 Verlaine Suite, for orkester
  • 1933 Cirkusbilleder, for orkester
  • 1949 Suite av scenemusikken til «Julius Caesar» på Nationaltheateret, for orkester
  • Foxtrott, for orkester

Balletter rediger

Verker for kor rediger

  • 1947 Ro ro te rara, for mannskor
  • En gutt gikk ut på elskovssti, for mannskor – tekst: Gunnar Larsen
  • Nachtwandler, for 6-stemmig blandet kor og orkester – tekst: Falke
  • Til kongen, for blandet kor
  • To Wessel-tekster, for mannskor, op. 7 – tekst: Johan Herman Wessel

Vokal musikk rediger

  • 1945 Fangens aftensang, for sang og piano
  • 1961 Fire Tosserier, for sang, klarinett, fagott, trompet og horn
  • Du blomst i dug, for sang og piano – tekst: Iens Petter Jacobsen
  • Rondeau, for sang og piano – tekst: E. Solstad
  • Tagelied, for sang og orkester
  • Tango, for sang og orkester
  • To sanger, for sang og piano, op. 4 – tekst: Knut Hamsun og Auerdahl

Kammermusikk rediger

  • 1945 Suite, for blåsekvintett
  • Liten dansesuite, for obo, klarinett og fagott

Filmmusikk rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 81007[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Pauline_Hall[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.presencecompositrices.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Pauline Hall i Norsk biografisk leksikon
  6. ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002040815193121355916
  7. ^ http://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/originaltekster/pauline_hall.html

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger