Wikipedia

Paul Robeson

amerikansk skuespiller, sanger og advokat

Paul Leroy Robeson (født 9. april 1898 i Princeton i USA, død 23. januar 1976 i Philadelphia) var en amerikansk jurist, fotballspiller, bass-sanger og skuespiller. Han var kjent for sin dype stemme og ble verdenskjent som forkjemper for menneskerettighetene i 1930- og 1940-årene.[10][11][12]

Paul Robeson
Født9. apr. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Princeton[5][6]
Død23. jan. 1976[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Philadelphia[7]
BeskjeftigelseSanger, jurist, skribent, musiker, basketballspiller, American Football-spiller, filmskuespiller, teaterskuespiller, politiker, skuespiller, musikkforsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedRutgers University–New Brunswick
Columbia Law School
School of Oriental and African Studies
Somerville High School
EktefelleEslanda Goode Robeson (1921–1965)[8]
Partner(e)Helen V. Rosen[8]
Peggy Ashcroft[8]
FarWilliam Drew Robeson I
MorMaria Louisa Bustill
BarnPaul Robeson
PartiDet progressive parti
NasjonalitetUSA
GravlagtFerncliff gravlund
Medlem avAlpha Phi Alpha
Phi Beta Kappa
Utmerkelser
8 oppføringer
Spingarn-medaljen (1945)[9]
Grammy Lifetime Achievement Award (1998)
New Jersey Hall of Fame
Lenin-prisen
Sorte filmskaperes æreshall (1974)
Paul Robeson Award (1974)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Donaldson Awards
Paul Robeson på Commons

Liv og virke rediger

 
«Paul Robeson - skuespiller, kunstner, idrettsmann» 1943.
 
Den «verdensberømte bass-sangeren» Paul Robeson leder allsangen av Star Spangled Banner blant verftsarbeidere i Oakland i USA under andre verdenskrig.

Bakgrunn rediger

Robeson var sønn av en frigitt slave og presbyterianer. Han ble den tredje svarte student som ble tatt opp ved Rutgers University og var på den tiden den eneste svarte studenten på universitetet.[13][14] Der utmerket han seg innen idretter som amerikansk fotball, baseball, basketball og friidrett (1916–1919). Rutgers University har oppkalt biblioteket sitt på universitetsområdet i Camden, New Jersey etter Paul Robeson.[15][16]

Derpå studerte han juss ved Columbia University i New York (1920–23),[17] som han delvis finansierte med profesjonell fotball ved å spille for National Football League-lagene Akron Pros og Milwaukee Badgers.

Karriere rediger

Han ble kjent i oppsetninger som Taboo (New York og London, 1922), flyttet til London (1928) og ble med i Othello (London, 1930), som ble fortsatt på Broadway, ga ham Spingarn-medaljen (1945), og etterhvert det mest langvarige hva angår oppsetninger av Shakespeare. Han spilte i elleve spillefilmer, og var «Porgy» i George Gershwins Porgy and Bess (1936). Hans repertoar av afroamerikanske folkesanger ga ham verdensberømmelse, spesielt gjennom Go Down Moses. I Norge var det særlig filmen «Show Boat» fra 1936 og sangen «Ol' Man River» som gjorde han kjent. Han har også spilt inn sanger på en rekke ulike språk, deriblant norsk.[trenger referanse]

Robeson ville ikke signere en erklæring om at han ikke var medlem av kommunistpartiet og han var positivt innstilt til Sovjetunionen[18] og av panafrikansk ideologi.[trenger referanse] Han tok aktivt del i borgerrettighetsbevegelsen i USA, selv om hans politiske grunnsyn gjorde at han aldri ble noen frontfigur.[trenger referanse] Han ble i perioden 1950–1958 nektet utreise og pass av myndighetene i USA for det som ble kalt u-amerikanske meninger, det vil si meninger som amerikanske myndigheter oppfattet som uønskede.[19][20] Etter dette bosatte han seg noen år i Storbritannia før han i 1963 vendte tilbake til USA. Paul Robeson ble tildelt Stalins fredspris i 1953. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Norges-besøk i 1949 rediger

I begynnelsen av mai 1949 besøkte Robeson Oslo. Etter konserter og foredrag i Folkets Hus og i Samfundshuset, holdt han utendørskonsert på Youngstorget den 4. mai 1949. Friluftskonserten ble arrangert av avisen Friheten, hovedorganet til Norges Kommunistiske Parti.[21] Ifølge avisen hadde Robeson også tatt i mot invitasjoner fra arbeidstagerorganisasjonene ved henholdsvis Akers Mekaniske Verksted og Standard Telefon og Kabelfabrik til å møte arbeidere ved fabrikken. I begge tilfellene skulle møtene skje på formiddagen 4. mai, like utenfor bedriftsområdene.[22]

Biografi rediger

  • Paul Robeson, verdensborger av Shirley Graham (norsk utgave kom i 1948).

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Robeson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118601555, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002798, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Робсон Поль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Paul Robeson: No One Can Silence Me, besøkt 1. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «How Paul Robeson found his political voice in the Welsh valleys». the Guardian (engelsk). 2. juli 2017. Besøkt 17. mai 2021. 
  11. ^ Dorinson, J., & Pencak, W. (Eds.). (2015). Paul Robeson: Essays on his life and legacy. McFarland.
  12. ^ Duberman, M. (2014). Paul Robeson: A Biography. Open Road Media.
  13. ^ «Paul Robeson Football Star». www.rutgers.edu (engelsk). Besøkt 17. mai 2021. 
  14. ^ «African American history | Rutgers University Libraries». www.libraries.rutgers.edu (engelsk). Besøkt 26. november 2017. «Born in Princeton, Paul Robeson was a celebrated athlete, singer, actor and political activist. The third black student at Rutgers, Robeson was an outstanding scholar, and an All-American athlete. His advocacy of Marxism, however, led to persecution by the U.S. government and virtually ended his career.» 
  15. ^ «Paul Robeson Library | Rutgers University Libraries». www.libraries.rutgers.edu (engelsk). Besøkt 26. november 2017. 
  16. ^ Keresztury, Christine M. (7. november 2013). A History of New Jersey Libraries, 1997-2012 (engelsk). Scarecrow Press. s. 110. ISBN 9780810892316. 
  17. ^ Yang, Avery. «Black History Month: Paul Robeson's Incredible Legacy». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 17. mai 2021. 
  18. ^ Kirshenbaum, Jerry. «Paul Robeson: Remaking a Fallen Hero». Sports Illustrated Vault | SI.com (engelsk). Besøkt 17. mai 2021. 
  19. ^ «Paul Robeson». Store norske leksikon (norsk). 8. september 2016. Besøkt 26. november 2017. «På grunn av kommunistiske sympatier var han i 1950–58 nektet utreisetillatelse fra USA. I 1958–63 var han bosatt i Storbritannia.» 
  20. ^ Beeching, Barbara J. (1. juli 2002). «Paul Robeson and the Black Press: The 1950 Passport Controversy». The Journal of African American History. 3. 87: 339–354. ISSN 1548-1867. doi:10.2307/1562482. Besøkt 17. mai 2021. 
  21. ^ «Hele Oslo møtes på Robeson-konserten i morgen kl. 19 på Youngstorget». Avisen Friheten. 3. mai 1949. 
  22. ^ «Paul Robeson på Aker og Standard!». Avisen Friheten. 3. mai 1949. 
  23. ^ «Paul Robeson-prisen til Robert Stoltenberg». Fædrelandsvennen. 26. juni 2002. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 26. november 2017. «Prisen, som deles ut av Antirasistisk Senter i Oslo, består i år av et maleri av en pakistansk kunstner.» 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paul_Robeson&oldid=23589036»