Paul Josef Cordes
Paul Josef Cordes (1934–2024) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop som i mange år var tilknyttet den romerske kurie. Han var inspirator til Verdensungdomsdagene, og president for Den pavelige kommisjon «Cor Unum».
| Paul Josef Cordes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1934[1][2][3] Kirchhundem | ||
| Død | 15. mars 2024[4] (89 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1961–2024), katolsk biskop (1976–2024) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2006) Æresdoktorat ved Lublins katolske universitet Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1986) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Paul Josef Cordes ble født den 5. september 1934 i Kirchhundem i Westfalen i Tyskland. Hans foreldre eide en kino, en restaurant og et hotell. Etter at han ble uteksaminert fra Gymnasium i 1955 i Attendorn, studerte Paul Josef Cordes først humanmedisin ved Universitetet i Münster. Etter noen semestre flyttet han over til Fakultet for filosofi og teologi i Paderborn.
Prest rediger
Den 21. desember 1961 ble Cordes prresteviet av erkebiskop Lorenz Jaeger i Paderborn. Etter ulike oppgaver i kirkelig tjeneste tok han opp igjen teologistudiet og ble i 1971 doktorand under Karl Lehmann i Mainz. Doktoravhandlingen het «Sendung zum Dienst – exegetische, historische und systematische Studien zum Konzilsdekret 'Vom Dienst und Leben der Priester'». Året etter, i1972, overtok Cordes oppgavene som konsulent for pastorale spørsmål og sekretær for pastoralkommisjonen i sekretariatet for Den tyske bispekonferanse.
Hjelpebiskop i Paderborn rediger
Den 27. oktober 1975 ble Cordes utnevnt av pave Paul VI til titulærbiskop av Naissus og hjelpebiskop i Paderborn. Han ble ordinert til biskop den 1. februar 1976 av erkebiskop av Paderborn, Johannes Joachim Degenhardt. Medkonsekratorene var Paderborn-hjelpebiskopene Paul Heinrich Nordhues og Paul-Werner Scheele. Cordes hadde vært en æreskannik for Paderborns metropolitankapittel siden 1980.
Til kurien rediger
Pave Johannes Paul II utnevnte Paul Josef Cordes til visepresident for Det pavelige råd for lekfolket den 11. mars 1980. Da han begynte å jarbeide i Den hellige stols tjeneste, fikk han Vatikanets statsborgerskap, som er funksjonsrelatert og vanligvis begrenset til varigheten av funksjonen i Vatikanet. Siden det generelt kan akkumuleres, erverves det i tillegg til det allerede eksisterende borgerskap. På vegne av paven utviklet Paul Josef Cordes konseptet for et internasjonalt ungdomsmøte. Det første i en lang rekke slike Verdensungdomsdager fant sted i Roma i 1983/84 for det ekstraordinære hellige år.[5]
Fra august 1990 ble han utnevnt til representant ad personam av pave Johannes Paul II for apostolatet for den neokatekumenale vei.
Titulærerkebiskop rediger
Han innehadde sitt første kurieembede til den 2. desember 1995, da han ble utnevnt til titulærerkebiskop av Naissus pro hac vice og til president for Den pavelige kommisjon «Cor Unum». Etter pave Johannes Paul IIs død ble Cordes bekreftet i dette embede av pave Benedikt XVI den 21. april 2005.
Kardinal rediger
Den 17. oktober 2007 bekjentgjorde pave Benedikt XVI at han ville bli kreert til kardinal ved et konsistorium planlagt for 24. november samme år: han ble da kardinaldiakon med titteldiakoni San Lorenzo in Piscibus. Det bestod et tillitsfullt samarbeidsforhold mellom pave Benedikt og biskop Cordes, og Cordes bidro vesentlig til pave Benedikts første encyklika «Deus Caritas est» fra 2006.[5]
Benedikt XVI innvilget hans aldersbetingede avskjedssøknad den 7. oktober 2010.[6]
Fra 12. mars 2013 til 13. mars 2013 deltok kardinal Paul Josef Cordes i konklavet for å velge en ny pave som etterfølger etter Benedikt XVI; det konklavet som valgte den argentinske kardinal Jorge Mario Bergoglio.
Kardinal Cordes feiret 40-årsjubileet for sin bispeordinasjon i 2016 i sin hjemmenighet St. Peter og Paul i Kirchhundem.[7]
Han tok markant avstand fra Den tyske bispekonferanses formann kardinal Marx' tankeganger om forholdet til det romerske lærteembede og til homoseksuelle partnerskap. Den 7. februar 2018 vendte Cordes seg mot kardinal Reinhard Marx' forslag om at homoseksuelle partnerskap skullr velsignes av kirken i enkeltyilfeller. Kardinal Cordes kritiserer at erkebiskopen i München ikke en gang nevnte at praktisert homoseksualitet «alltid» stær i motstrid mot Guds vilje. I sin uttalelse forklarte kardinal Cordes innledningsvis: «Kardinal Marx’ forslag ser bort fra Guds klare åpenbaring.»[8]
Den 19. mai 2018 ble han utnevnt til kardinalprest pro hac vice, og beholdt sitt titulærdiakonat som titulærkirke.[9]
Paul Josef Cordes døde 15. mars 2024 på en klinikk i Roma en alder av 89 år, og er gravlagt i hjembyen Kirchhundem.[5]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Lorenz Jaeger (1892-1975) *1951
- Kardinal Paul Josef Cordes (1934-2024) *1976[10]
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cordes-paul-josef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6z92qfw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Katholisch.de, «Deutscher Kurienkardinal Paul Josef Cordes gestorben», besøkt 15. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Johannes Schidelko (15. mars 2024). «Kurienkardinal und Weltjugendtags-Initiator: Paul Josef Cordes ist tot». katholisch.de. Besøkt 15. mars 2024.
- ^ «Rinuncia del Presidente del Pontificio Consiglio „Cor Unum“». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 7. oktober 2010. Besøkt 15. februar 2016.
- ^ Nicole Voss (16. mai 2016). «Kardinal Cordes in der Heimatgemeinde». Besøkt 30. september 2020.
- ^ Felizitas Küble: Deutlicher Gegenwind von Kurienkardinal Cordes gegen Homo-Idee von Kardinal Marx – „Das erscheint nun wirklich frevelhaft“ - Das Legitimieren von Sünden hilft den Sündern nicht. kathnews.de, 2018-02-07, lest 2024-03-18
- ^ «Concistoro per il voto su alcune Cause di Canonizzazione». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 19. mai 2018. Besøkt 21. mai 2018.
- ^ catholic-hierarchy.org cordes, lest 07. april 2021