Paul Johann Anselm von Feuerbach

Paul Johann Anselm Ritter von Feuerbach (født 14. november 1775 i Hainichen ved Jena, død 29. mai 1833 i Frankfurt am Main) var en tysk jurist. Han regnes som grunnlegger av den moderne tyske strafferett, den psykologiske avskrekkingsteorien og som far til den bayerske straffeloven av 1813. Han er også kjent som overformynder og velgjører for Kaspar Hauser, som han i 1832 utgav en bok om: Kaspar Hauser. Beispiel eines Verbrechens am Seelenleben des Menschen.

Paul Johann Anselm von Feuerbach
Født14. nov. 1775[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hainichen
Død29. mai 1833[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
Frankfurt[5]
BeskjeftigelseJurist, filosof, universitetslærer, dommer, jurist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena
FarJohann Anselm Feuerbach
BarnLudwig Andreas Feuerbach
Joseph Anselm Feuerbach
Karl Wilhelm Feuerbach
Friedrich Feuerbach
NasjonalitetSachsen-Weimar-Eisenach
GravlagtHauptfriedhof Frankfurt
Medlem avAkademie gemeinnütziger Wissenschaften
Bayerische Akademie der Wissenschaften
UtmerkelserDen bayerske krones fortjenstorden
Den württembergske kroneorden
Den hvite falks husorden

I sitt rettsteoretiske arbeid er han blant annet blitt kjent for grunnprinsippet nulla poena sine lege («ingen straff uten lov»), et prinsipp som rett nok også finnes i den gamle romerretten men som fikk en fyndigere formulering av Feuerbach, og særlig har brodd bot tilbakevirkende lover innen strafferett.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Paul J.A. Feuerbach var advokatsønn og studerte filosofi og jus ved Universitetet i Jena.

Karriere rediger

I 1801 ble han professor i rettsvitenskap ved samme universitet. Senere innehadde han lærestoler i Kiel (1802) og Landshut (1804), hvor han fikk i oppdrag å utarbeide en bayersk straffelovskodikasjon. I 1805 ble han geheimesekretær i det bayerske Justis- og politidepartementet i München og senere forfremmet til virkelig geheimeråd. I 1806 utarbeidet han et forslag om å avskaffe tortur i rettspleien.

Hans Strafgesetzbuch für das Königreich Bayern ble med små endringer godkjent av Kongen 16. mai 1813. Den ble også lagt til grunn for kodifikasjoner i andre stater, som Sachsen-Weimar-Eisenach og Württemberg, og uforandret overtatt av Oldenburg, samt oversatt til svensk. Den nye lovkodifikasjonen innebar en mer human bayersk strafferett og en faktisk avskaffelse av tortur.

Etter oppdrag fra Kongen omarbeidet Feuerbach også Code Napoléon til en sivil lovbok for Bayern. Den utkom delvis i 1808 og 1809, men trådte aldri i kraft.

I 1812 fikk han ansvaret for å utarbeide Codex Maximilianeus sammen med friherre von Aretin og statsråd von Gönner.

Ved gjenopprettelsen av den tyske uavhengighet etter Napoleonskrigene viste Feuerbach sitt nasjonale sinn gjennom flere skrifter, blant annet Über deutsche Freiheit und Vertretung deutscher Völker durch Landstände (Leipzig 1814).

I 1814 ble han utnevnt til president for appellretten i Bamberg og i 1817 til president for appellretten i Ansbach. I 1821 ble han virkelig statsråd. Han ble slått til ridder i 1813.

Han var far til filosofen Ludwig Andreas Feuerbach og matematikeren Karl Wilhelm Feuerbach, og bestefar til maleren Anselm Feuerbach.

Verker rediger

  • Feuerbach, Paul Johann Anselm, Ritter von: The Wild Child The unsolved mystery of Kaspar Hauser. Translated from the German with an Introduction by Jeffrey Moussaieff Masson/ NY Free Press 1997 1st ppb ptg ISBN 0-684-83096-5
  • Paul Johann Anselm von Feuerbach/Gerold Schmidt, "Alltag im Alten Bayern", Norderstedt (Books On Demand GmbH) 2006, 357 sider (with local register and index of names) ISBN 978-3-8334-6060-9

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Paul, knight von Feuerbach, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-knight-von-Feuerbach, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, oppført som Anselm (von) Feuerbach, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]