Patricio Aylwin

chilensk politiker

Patricio Aylwin Azócar (født 26. november 1918 i Viña del Mar i Chile, død 19. april 2016[15] i Santiago de Chile) var en chilensk jurist og politiker fra Det chilenske kristligdemokratiske partiet (Partido Demócrata Cristiano). Han var Chiles president fra 1990 til 1994, den første etter overgangen til demokrati.

Patricio Aylwin
FødtPatricio Miguel Aylwin Azócar
26. nov. 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Viña del Mar[5]
Død19. apr. 2016[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (97 år)
Providencia[5]
BeskjeftigelseJurist, universitetslærer, jurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Chiles president (1990–1994) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Chile
Internado Nacional Barros Arana
EktefelleLeonor Oyarzún
FarMiguel Aylwin Gajardo
SøskenArturo Aylwin
Andrés Aylwin
BarnMariana Aylwin Oyarzún
PartiPartido Demócrata Cristiano de Chile
NasjonalitetChile
GravlagtCementerio General de Santiago
Utmerkelser
13 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1990)[8][9]
Nord-Sør-prisen
Fulbright Prize (1998)
Fulbright-programmet
Bernardo O'Higgins-ordenen
Chiles fortjenstorden
Jamaicaordenen
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1993)[10]
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1991)[11]
Storkjede av Frihetsordenen (1992)[12]
Honorary doctor of the University of Santiago, Chile
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1991)[13][14]
Æresdoktor ved Waseda-universitetet
Signatur
Patricio Aylwins signatur
Våpenskjold
Patricio Aylwins våpenskjold

Patricio Aylwin var Chiles president i årene 1990-1994.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Aylwin var den eldste av de fem barna til Laura Azócar og Miguel Aylwin. I 1943 ble han ferdig med sine studier (juss, politikk- og samfunnsvitenskap) ved Universidad de Chile og ble universitetsprofessor, både ved Universidad de Chile (UdC) og ved Pontificia Universidad Católica de Chile (PUC), begge i Santiago de Chile.

Han giftet seg med Leonor Oyarzún Ivanovic, og de fikk fem barn. Datteren Mariana Aylwin var chilensk undervisningsminister fra 2000 til 2003.

Politiker rediger

Aylwin var aktiv partipolitiker fra 1945. Han tilhørte de venstreorienterte kristendemokratene som var sterkt influert av katolsk sosiallære.[trenger referanse] Mellom 1958 og 1989 var han flere ganger formann for Partido Demócrata Cristiano de Chile. I 1965 ble han valgt til senatet, og var leder av dette i 1971 og 1972 og dermed i den tid da Salvador Allende var Chiles president.

President rediger

Aylwin ble Chiles president etter at militærjuntaen til general Pinochet gikk av i 1990. Han stilte da som motkandidat i det første frie valget etter militærdiktaturet. Aylwin fungerte som president fra 11. mars 1990 til 11. mars 1994.

Selv om Chile dermed var offisielt blitt et demokrati, hadde avviklingen av Pinochets styre kunnet skje fredelig bare fordi man ikke utfordret de militære og deres gamle oppslutning om diktatoren. Dermed var de militæres innflytelse såpass påtakelig at den hindret Aylwyns regjering fra å nå en rekke av sine politiske mål, som for eksempel en nyordning av grunnlovsdomstolen og reduksjon av Pinochets faktiske innflytelse. Aylwins regjering klarte likevel å få gjennomført direkte lokalvalg i juni 1992. Til tross for de vesentlige begrensninger konstitusjonen la på regjeringens handlingsrom, klarte den, i løpet av fire år, å endre maktforholdene i sin favør i staten, sivilsamfunnet og i det politiske samfunn.[16][trenger bedre kilde]

Aylwin-regjeringen gjorde mye for å redusere fattigdom og sosial ulikhet. En skattereform introdusert i 1990 økte skatteinntektene med rundt 15 % og gjorde det mulig å øke offentlige bevilgninger til sosiale programmer fra 9,9 % av BNP til 11,7 %. Ved slutten av hans presidentperioden ble det bevilget mer til sosiale programmer enn noen gang tidligere, inkludert programmer for offentlig helse, yrkesopplæring for unge og sosial boligbygging.[17][trenger bedre kilde]

Han ble etterfulgt av sin partifelle Eduardo Frei Ruiz-Tagle.

Aylwin engasjerte seg deretter internasjonalt i FN med fattigdomsbekjempelse og styrking av grunnleggende rettigheter, blant annet som leder for en allmennyttig organisasjon for demokrati og rettferdighet.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Patricio-Aylwin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018552, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Patricio Aylwin Azócar, Proleksis enciklopedija ID 10134[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 4888, oppført som Patricio Aylwin Azócar[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 119408090, besøkt 15. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12225785j[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store norske leksikon, oppført som Patricio Aylwin Azócar, Store norske leksikon-ID Patricio_Aylwin_Azócar[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Boletín Oficial del Estado, side(r) 30055, www.boe.es, hefte 245, utgitt 12. oktober 1990[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BOE ID BOE-A-1990-24846[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.parlament.gv.at[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Boletín Oficial del Estado, side(r) 10428, www.boe.es, BOE ID BOE-A-1991-8386, hefte 83, utgitt 6. april 1991[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ BOE ID BOE-A-1991-8386[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Patricio Aylwin, president who guided Chile to democracy, dies aged 97». The Guardian. 19. april 2016. Besøkt 19. april 2016. 
  16. ^ Linz, Juan J. & Stepan, Alfred. Problems of Democratic Transition and Consolidation. Johns Hopkins University Press, 1996.
  17. ^ Jorge I. Domínguez og Abraham F. Lowenthal: Constructing democratic governance: South America in the 1990s.

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Augusto Pinochet 
Chiles president
Etterfølger:
 Eduardo Frei Ruiz-Tagle