Passiva (entallsform: passivum; engelsk: liability) er et regnskapsmessig uttrykk for regnskapsposter som inngår på kreditsiden i balanserapporten, det vil si egenkapital- og gjeldsposter, i et foretak. Passivasiden ligger til høyre i balanserapporten, mens motsatsen aktiva ligger til venstre.[1][2]

Passivasiden deles i tradisjonelle regnskapsoppstillinger inn i egenkapital og gjeld, hvor egenkapital videre deles inn i innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. Gjeld deles videre inn i avsetning for forpliktelser, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld.[1] Skillet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld, herunder forpliktelsene, følger samme retningslinjer som for skiller mellom anleggsmidler og omløpsmidler.[1]

Skillet mellom «annen langsiktig gjeld» og «avsetning for forpliktelser» går i korthet ut på at førstnevnte er krav rettet mot virksomheten via en transaksjon med eksterne parter, typisk en lånetransaksjon eller en annen form for finansieringstransaksjon.[1] «Avsetning for forpliktelser» er bokføringer som oppstår på bakgrunn av virksomhetens driftsrelaterte aktiviteter, som for eksempel pensjonsforpliktelse, utsatt skatt, restrukturering av virksomheten eller avsetning til utgifter forbundet med fjerning av produksjonsfasiliteter etter endt utvinning.[1]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Gårseth-Nesbakk, Levi. (2017, 3. januar). Passiva: bokføring. I Store norske leksikon. Hentet 11. april 2017 fra https://snl.no/passiva_-_bokføring.
  2. ^ Passiva. (2014, 22. juli). I Store norske leksikon. Hentet 11. april 2017 fra https://snl.no/passiva.