Partners in Crime

episode i TV-serien Doctor Who

«Partners in Crime» er en episode av den britiske TV-serien Doctor Who. Episoden ble vist for første gang på BBC One 5. april 2008 klokken 18.20.

189 – «Partners in Crime»
Den tiende Doktoren (David Tennant)
Forfatter Russel T Davies
Regissør James Strong
Manusredaktør Lindsey Alford
Produsent Phil Collinson
Executive producer Russell T Davies
Julie Gardner
Produksjonskode 4.1
Sesong 4 (2008)
Lengde 48 min
Sendedato 5. april 2008
Skuespillere
Kronologi
← Forrige Neste →
«Voyage of the Damned» «The Fires of Pompeii»

I «Partners in Crime» kommer Catherine Tate tilbake til serien i rollen som Donna Noble, som hun tidligere spilte i episoden «The Runaway Bride». Donna og Doktoren møtes mens de uavhengig av hverandre etterforsker Adipose Industries som har skapt en revolusjonerende slankepille. Sammen prøver de å stoppe selskapets sjef, Foster, fra å drepe tusenvis av mennesker. Hun prøver å lage adiposer, som er små utenomjordiske skapninger, av disse menneskenes fettvev. Adiposene ble skapt med programvaren Massive som brukes til å lage data-animerte filmsekvenser med store mengder folk.

Andre personer vender også tilbake i episoden. Jacqueline King spiller igjen Donnas mor, Sylvia Noble, fra «The Runaway Bride» mens Bernard Cribbins igjen opptrer som Wilfred Mott fra «Voyage of the Damned». Cribbins ble skrevet inn i episoden etter at Howard Attfield, som spilte Donnas far, døde. Attfield hadde tidligere spilt denne rollen i «The Runaway Bride». Cribbins' rollefigur Wilfred Mott ble skrevet om til å være Donnas bestefar slik at han kunne ta Attfields plass i episoden. Billie Piper returnerer som Rose i en scene i slutten av episoden. Rose ble tidligere skrevet ut av serien i episoden «Doomsday». For å unngå at hennes opptreden ble avslørt før episoden ble vist på TV, var denne scenen ikke med i forhåndsvisningene.

«Partners in Crime» er stilistisk forskjellig fra andre Doctor Who-episoder. Den har ingen klar motstander og adiposene er annerledes i forhold til Doctor Whos store og skumle monstre.[1] Den fikk flere gode omtaler. Kritikerne roste Tates mer dempede fremstilling av Donna i forhold til «The Runaway Bride». Donna var forandret fra å være en «skrikende fiskerkone»[2] til en mer emosjonell person. De var splittet når det gjaldt handlingen. Russel T Davies' manus ble beskrevet som både «ren nytelse»[3] og som «baksiden av en sigarettpakke».[4]

Handling rediger

Episoden fokuserer hovedsakelig på Donna. Etter at hun møtte Doktoren i «The Runaway Bride», ble hun lei av hverdagslivet og angret på at hun ikke tok imot invitasjonen hans og ble med i tardisen. Donna begynte å etterforske konspirasjonsteorier i et forsøk på å finne ham og hun betror seg til bestefaren, Wilfred Mott, som er en amatørastronom. Han traff Doktoren i episoden «Voyage of the Damned», men vet ikke at det er denne personen Donna snakker om.

Episoden handler videre om Adipose Industries som markedsfører en slankepille til innbyggerne i London med slagordet «the fat just walks away». Donna og Doktoren tror pillen er utenomjordisk og hver for seg undersøker de selskapet. De finner ut at pillen gjør om fettvev til små vesener kalt adiposer, og dette gjør at folk blir lettere. I en krisesituasjon kan en hel kropp gjøres om til adiposer og mennesket forsvinner. Doktoren og Donna møtes i selskapets bygning og de blir oppdaget av Foster, som utnytter Storbritannias overvektige til å lage adiposene for den adiposiske førstefamilie. Foster nevner også at adiposene mistet sin egen avleplanet, noe Doktoren betviler.

Foster fremskynder planene sine etter at Doktoren sier hun har brutt galaktisk lov og truer med å stoppe henne. Over hele London blir folk forvandlet til flere tusen adiposer. Doktoren og Donna klarer å stoppe prosessen tidsnok til at ingen blir drept og adiposene går til Adipose-bygningen. En rekke adiposiske romskip ankommer. De tar med seg adiposene og dreper Foster for å dekke over at de brukte jorden ulovlig til avleplanet.

I slutten av episoden velger Donna å bli med Doktoren på hans reiser. Før hun drar legger hun fra seg bilnøklene slik at moren kan finne dem. Donna spør en blond kvinne om hun kan hjelpe moren å finne nøklene. Denne kvinnen snur seg mot kameraet og det viser seg å være Rose, som deretter går bort og forsvinner i løse luften. På vei bort drar tardisen forbi Donnas bestefar og hun vinker til ham.

Produksjon rediger

Rollebesetning rediger

Flere skuespillere vender tilbake til serien i «Partners in Crime». Catherine Tate ble spurt om hun ville spille Donna igjen under en lunsj med produksjonsleder Julie Gardner. Tate, som trodde Gardner ville spørre henne om å spille i en biografisk film, innrømte at det var det siste hun tenkte på.[5] Hennes tilbakekomst til serien var kontroversiell blant Doctor Who-fans. Kritikken hun fikk lignet den Daniel Craig fikk etter at han tok rollen som James Bond.[6] Howard Attfield, som spilte Donnas far Geoff i «The Runaway Bride», spilte inn flere scener til denne episoden, men døde før han fikk spilt inn scenene for resten av sesongen. Produsentene valgte å fjerne hans rollefigur og dediserte episoden til ham.[5] Produsent Phil Collinson foreslo å gi hans scener til figuren Wilfred Mott og å skrive ham om til å være Donnas bestefar. Russel T Davies og Gardner likte ideen og de fikk tak i Bernard Cribbins, som spilte inn Attfields scener på nytt.[5]

Manus rediger

I see her as a slightly warped Mary Poppins. She's quite austere. She's a strong woman. When I first read the script, I thought, oh, well, of course she's a baddie... but the more I read it, I thought, 'No, she's doing what she's doing for legitimate reasons.'

Davies portretterte skurkene i denne episoden på en annen måte enn i andre episoder. Tennant og Lancashire mente at Foster hadde gode intensjoner, men var moralsk tvetydig.[1][7] Det samme moralske dilemmaet gjaldt for slankepillen som hjalp mennesker med å miste vekt, men ga Foster flere adiposer. Davies baserte Foster på «supernanny» Jo Frost og den argentinske filantropen og politikeren Eva Perón. Lancashire sammenlignet henne med Mary Poppins. Adiposene har en annen fremtoning enn de vanlige skurkene i Doctor Who. I andre episoder opptrer enkeltstående monstre som skulle skremme seerne, slik som Lazarus i «The Lazarus Experiment» og varulven i «Tooth and Claw». Adiposene ble i manuset beskrevet som søte. De skulle gi seerne en bisarr og surrealistisk opplevelse.[1]

Davies gjorde noen forandringer i Donnas personlighet. Hun ble gjort mer avrundet og gikk fra å være en skrikende fiskerkone til noen som er mer sårbar og emosjonell.[2] Donna ble gitt en mer skarp og «voksen» holdning til Doktoren til forskjell fra Rose og Martha, som begge ble forelsket i ham. Tate ser på Donna som mer likestilt med Doktoren fordi hun ikke er tiltrukket av ham, noe som gjør det enklere for henne å sette spoersmålstegn ved hans moralske beslutninger.[1]

Innspilling rediger

Episoden ble spilt inn i oktober 2007 som en del av produksjonsblokk fire. Flere av scenene ble spilt inn tidlig om morgenen fordi «Partners in Crime» foregår stort sett om natta.[1] Produsentene hadde mulighet til å bruke rekvisitter fra senere episoder i tidligere episoder fordi de ble spilt inn i en annen rekkefølge enn kringkastingsrekkefølgen.[5]

Scenen der Donna og Doktoren begge etterforsker Adipose Industries var vanskelig å spille inn. Ifølge manuset skulle de unngå å se hverandre og de hadde problemer med å få til dette. Den har 30 klipp og ble spilt inn i et kundesenter i utkanten av Cardiff på en søndags morgen. De som vanligvis jobber der var statister.[5]

Welsh Gas Boards bygning i sentrum av Cardiff ble gjorde tjeneste som Adipose Industries' kontorer. Av sikkerhetsmessige årsaker fikk ikke Tennant lov til å gjøre sine egne stunts i vinduspusserheisen. Det eneste han måtte gjøre selv var scenen der han fanger Fosters soniske penn. De måtte gjøre flere tagninger før de fikk det til.[1]

Adiposene rediger

Davies fikk ideen til adiposene fra et kosedyr han hadde eid.[1] Navnet kommer fra det engelske vitenskapelige navnet for fettvev, adipose tissue.[8] Davies' manusutkast skisserte en søt og barnevennlig skapning formet som en liten kloss, likt Pillsbury Doughboy.[9] Etter å ha konsultert effektselskapet The Mill fikk adiposene ører og en hoggtann.[10] Stephen Regelous, som vant en Oscar for programvaren Massive, fløy til London for å lede animasjonen av adipose-scenene.[8] Regelous, som selv er en fan av Doctor Who, var entusiastisk over å få hjelpe The Mill med spesialeffektene og han sa «When I first found out that the Mill was working on Doctor Who, I was quietly hoping that Massive might be used to create hordes of Daleks or Cybermen and with series 4, I jumped at the opportunity to be involved.»[11] The Mill skapte to typer adiposer: En med kunstig intelligens for scener der mange er på skjermen samtidig, og en annen type som er animert for hånd for scener med en eller få adiposer.[8]

Kringkasting og mottakelse rediger

 
Billie Piper.

Kringkasting og seertall rediger

«Partners in Crime» er den første episoden i den fjerde sesongen av Doctor Who siden serien kom tilbake i 2005. Den ble kringkastet 5. april 2008 klokken 18.20, tidligere enn noen annen episode av serien siden den kom tilbake. Davies kritiserte BBC for dette og påstod at serien kunne miste opp til 1,5 millioner seere.[12] Han forhandlet deretter med BBC i et forsøk på å skifte sendetidspunkt. De bestemte seg til slutt for å flytte andre halvdel av sesongen til klokken 19.00.[13]

On the night of transmission ... the Radio Times won't have told you it's coming, it'll come as a genuine [...] prickle up the spine.
– David Tennant[5]

I eksemplarene av episoden som ble forhåndsvist til blant annet pressen, var scenen med Rose klipt bort. Før episoden ble vist på TV hadde bare produksjonsteamet, Tate og Tennant sett scenen.[5] Den inneholder musikken som ble spilt da Rose forlot serien i episoden «Doomsday».

De første beregningene satte seertallet til 8,4 millioner med en topp på 8,7 millioner, som var 39,4% av totalt antall seere. Endelig antall ble satt til 9,14 millioner. Doctor Who var dermed det mest sette programmet 15. april 2008, selv om Grand National hadde en topp på 10,1 millioner seere.[14][15][16][17] Episodens Appreciation Index var 88 (ansett som «excellent»), det høyeste av alle programmer som ble vist 5. april.[18]

Omtaler rediger

Episoden fikk flere positive omtaler. John Preston fra The Daily Telegraph kalte episoden en ufortynnet triumf og det nærmeste man kan komme 50 minutter ren nytelse på TV. Han nevnte den «lure» måten episoden taklet det aktuelle temaet fedme på og blandingen av følelsesmessige scener og spesialeffekter.[3] Scott Matthewman fra The Stage klagde på at adiposene ikke var skumle nok. Han likte dog hvordan Foster ble drept og han sammenlignet det med Chuck Jones' tegnefilmer om Per Ulv og Bippe Stankelbein. Han likte også Tate og mente at David Tennant endelig har fått en partner som nærmer seg hans like.[19] Sam Wollaston fra The Guardian skrev at Tate ikke var rette person for rollen som Donna og at hun var for hysterisk, komedieaktig og ikke kul nok. Han mente at å gi henne en fast rolle var et forsøk på å bruke populariteten til hennes egen serie for å gjøre Doctor Who tiltalende til enda flere seere. Han skrev også at musikken var «noe undertrykkende» og konkluderte med at, på tross av kritikken, var serien fremdeles god TV.[20] Keith Watson fra Metro ga episoden fire av fem stjener og innrømte at selv om han ikke likte Tate, så var hun ikke «så dårlig». Han var positiv til adiposene og syntes de var morsomme.[21]

Alisdair Stuart fra Firefox News kalte episoden den beste sesongpremieren siden «Rose». Han skrev at mimescenen mellom Doktoren og Donna da de først møttes var en storartet parodi på «jeg skal redde deg»-scenen fra episoden «42».[22] Jon Wise fra The People likte at den tidligere følgesvennen Martha hadde blitt byttet ut med Donna og at Donna ikke var forelsket i Doktoren.[23] Ben Rawson-Jones ga episoden en stort sett positiv omtale og mente at den var fantastisk familiemoro med en blanding action, komedie, skarphet og en uventet cameo.[24]

«Partners in Crime» fikk også flere negative omtaler. Andrew Billen fra The Times klagde på at Davies har glemt at Doctor Whos viktigste oppgave er å få barn til å gjemme seg bak sofaen mens det underholder fedrene med en og annen filosofisk idé, en obskur referanse, en vits eller to man ikke vil forklare for ungene og damer. Billen kritiserte også manuset og skuespillerne, men komplimenterte Tates nedtonede fremføring.[25] Alan Stanley Blair fra SyFy Portal likte ikke komikken og musikken i episoden, men han var imponert over Tates fremføring og Billie Pipers cameo.[26] Kevin O'Sullivan fra Sunday Mirror kritiserte Tate og Tennant for overspill og han uttrykte bekymring over manuset, som han ikke syntes var særlig spennende.[27] Ian Hyland fra News of the World kritiserte den barnevennlige historien og sammenlignet den med baksiden av en sigarettpakke. Han kritiserte også Tennant for å virke utkjørt og Tate for roping.[4]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g Doctor Who Confidential - A Noble Return (dokumentar). BBC. 
  2. ^ a b ukjent (11. april 2008). «A Noble Calling». Radio Times (5): 23. 
  3. ^ a b John Preston (6. april 2008). «Doctor Who is as close to pure pleasure as you'll get on television». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 10. april 2008. Besøkt 8. mai 2008. 
  4. ^ a b Ian Hyland (6. april 2008). «Tate's on board, I ain't bothered». News of the World. Arkivert fra originalen 9. april 2008. Besøkt 8. mai 2008. 
  5. ^ a b c d e f g David Tennant, Catherine Tate, Phil Collinson (5. april 2008). Partners in Crime (Podcast, MP3). BBC. Besøkt 6. mai 2008. 
  6. ^ Lorna Cooper. «Catherine Tate - Are You Bovvered?». MSN. Arkivert fra originalen 9. april 2008. Besøkt 6. mai 2008. 
  7. ^ a b Benjamin Cook, Sarah Lancashire (april 2008). «Power Madam!». Doctor Who Magazine. Panini Comics (394): 30–31. 
  8. ^ a b c Ukjent (11. april 2008). «Little Monsters?». Radio Times (5): 25. 
  9. ^ «Partners in Crime: Fact File». BBC. 5. april 2008. Besøkt 7. mai 2008. 
  10. ^ Matt McKinney (5. april 2008). Making the Adipose. BBC. Arkivert fra originalen (FLV) 12. november 2012. Besøkt 7. mai 2008. 
  11. ^ Stephen Brook (3. april 2008). «Doctor Who: a special effects sneak peek». The Guardian. Besøkt 7. mai 2008. 
  12. ^ Marcus, Russel T Davies (28. mars 2008). «Davies criticizes Time Slot». Ariel, Outpost Gallifrey. Besøkt 8. mai 2008. 
  13. ^ Marcus (2. april 2008). «Time Slot will change later in Series». Outpost Gallifrey. Besøkt 8. mai 2008. 
  14. ^ Marcus (16. april 2008). «Partners in Crime - Final Ratings». Outpost Gallifrey. Besøkt 8. mai 2008. 
  15. ^ Marcus (6. april 2008). «Partners in Crime - Overnight Ratings». Outpost Gallifrey. Besøkt 8. mai 2008. 
  16. ^ John Plunkett (7. april 2008). «Doctor's return watched by 8.4m». The Guardian. Besøkt 8. mai 2008. 
  17. ^ «Doctor Who attracts 8.4m viewers». BBC. 6. april 2008. Besøkt 8. mai 2008. 
  18. ^ Marcus (7. april 2008). «Partners in Crime: AI figure and Ratings update». Outpost Gallifrey. Arkivert fra originalen 3. mai 2008. Besøkt 8. mai 2008. 
  19. ^ Scott Matthewman (6. april 2008). «Doctor Who 4.1: Partners in Crime». The Stage. Arkivert fra originalen 30. januar 2012. Besøkt 8. mai 2008. 
  20. ^ Sam Wollaston (7. april 2008). «The weekend's TV». The Guardian. Besøkt 8. mai 2008. 
  21. ^ Keith Watson (7. april 2008). «Tate gets matey with Doctor Who». Associated Newspapers Ltd. Arkivert fra originalen 11. juni 2008. Besøkt 8. mai 2008. 
  22. ^ Alisdair Stuart (5. april 2008). «Doctor Who 4.01 'Partners in Crime'». Firefox News. Besøkt 8. mai 2008. 
  23. ^ Jon Wise (6. april 2008). «Tardis lands in spot of bovver». The People. Besøkt 8. mai 2008. 
  24. ^ Ben Rawson-Jones (april 2008). «S04E01: 'Partners In Crime'». Digital Spy. Besøkt 8. mai 2008. 
  25. ^ Andrew Billen (7. april 2008). «Doctor Who; Louis Theroux's African Hunting Holiday». The Times. Besøkt 8. mai 2008. 
  26. ^ Alan Stanley Blair (5. april 2008). «Review: 'Doctor Who' - Partners In Crime». SyFy Portal. Arkivert fra originalen 9. april 2008. Besøkt 8. mai 2008. 
  27. ^ Kevin O'Sullivan (6. april 2008). «Not bovvered by the Doctor». Sunday Mirror. Besøkt 8. mai 2008. [død lenke]

Eksterne lenker rediger

 
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: