Partisan
En partisan er et medlem av en irregulær militærstyrke som kjemper mot en fremmed makt eller armé som angriper eller okkuperer et landområde. Begrepet brukes blant annet om medlemmer av motstandsbevegelser som sloss mot den tyske okkupasjonsmakten i flere land under andre verdenskrig, og om grupper som etter krigen kjempet mot de sovjetkontrollerte kommunistregimene i Øst-Europa.
Ordet kommer fra det franske partisan som igjen er lånt fra italiensk partigiano som betyr «delaktig, tilhenger» og er dannet av parte, «del».[1]
Norge rediger
Under andre verdenskrig ble 45 nordmenn fra Kiberg i Finnmark trent opp som partisaner av Den røde armé for etterretningsoppdrag i Norge.[2] 3. august 1992 beklaget kong Harald på nasjonens vegne «måten norske myndigheter behandlet partisanene i Finnmark på etter krigen».[2] Den siste av disse partisanene, Gunnar Halvari, døde i 2008.[3]
Ukraina rediger
Under krigen i Ukraina bidrar partisaner bak fiendens linjer.
Særlig får ukrainerne hjelp av partisaner, først og fremst i områder som er eller har vært okkupert av Russland.[4]
Partisaner på 1700-, 1800- og 1900-tallet rediger
Begrepet «partisan» ble først brukt i Johann von Ewalds Abhandlung über den kleinen Krieg i 1789. Ewald var krigsveteran fra de hessiske styrkene som kjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen og skrev om det som på 1800- og 1900-tallet ville blitt omtalt som «irregulær» krigføring. I den tidlige partisan-krigføringen ble det brukt trente avdelinger parallelt med regulære styrker som skulle operere bak fiendens linjer for å forstyrre kommunikasjon, raide logistiske lagre og trekke fiendtlige styrker fra frontlinjene. Det var denne militærtaktikken som senere ble grunnlaget for «partisan rangers» i den amerikanske borgerkrigen. I denne krigen fulgte konfødererte partisanledere som John S. Mosby og andre idéene beskrevet av Ewald, og senere også av den sveitsiske militærteoretikeren Antoine-Henri Jomini og den tyske generalen Carl von Clausewitz. Partisaner på midten av 1800-tallet var betydelig forskjellige fra raidende kavalerister, eller fra uorganiserte eller halvorganiserte geriljastyrker.
Partisanene fra 1800-tallet lignet mer på kommando- eller ranger-styrkene under andre verdenskrig enn partisanstyrkene som opererte i det okkuperte Europa da. Det var under andre verdenskrig at dagens definisjon av partisan som «irregulære styrker i opposisjon til en angripende eller okkuperende makt» ble vanlig. Under andre verdenskrig var de jugoslaviske partisanene den viktigste motstandsbevegelsen som kjempet mot aksemaktene i landet. Etter krigen kom partisanene til makten i Jugoslavia med Josip Broz Tito som leder.
En okkupant eller angriper kaller ofte partisaner for «geriljasoldater» og «terrorister». I motsetning til terrorister er imidlertid partisaner fremdeles regnet som lovlig uniformerte medlemmer av en nasjons bevæpnede styrker som kjemper for å frigjøre nasjonen fra en ekstern angriper.
Partisaner skiller seg også fra geriljakrigere, en betegnelse som vanligvis bare brukes om væpnede grupper under innenrikspolitiske opprør hvor de lovlige myndighetene og regjeringsstyrkene blir angrepet fra innsiden. Et typisk eksempel på gerilja var de kommunistiske Vietcong-styrkene i Vietnam som kjempet mot kolonimakten Frankrike og senere den USA-støttede Republikken Vietnam under Vietnamkrigen.
Begrepet er også blitt brukt i forbindelse med Ukrainas kamp mot angrepet fra Russland i 2022[5][6]
-
Russiske partisaner i Smolensk oblast får våpenopplæring under andre verdenskrig i august 1941. -
Tysk militærpoliti (Feldgendarmerie) i partisanområde i Russland juli 1941. Skiltet varsler om «partisan-fare fra Welish til Ußwjati», om å ha våpnene klare og ikke kjøre aleine. -
Antikommunistiske partisaner utgått fra Armia Krajowa, motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, under en begravelse i Lublin i Polen 1946.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Oppslagsordet «partisan» i Ordbog over det danske sprog
- ^ a b Oppslagsordet «Kiberg» i Store norske leksikon
- ^ Den siste partisan er død
- ^ «Kraftig økning: «Helvete for Putin»». Dagbladet.no. 17. august 2022.
- ^ «Bak fiendens linjer: Angriper og saboterer i russisk-okkuperte byer». VG nett. Oppdatert 25. juli. «Kirill Stremousov, nestleder i den russisk-innsatte administrasjonen sa i en videotale, mens han satt under et portrett av Vladimir Putin, at angrepet var «en avskyelig terrorhandling»
Samtidig kom den ukrainske eksil-guvernøren i Kherson raskt på banen:
Angrepet var «et vellykket arbeid utført av partisaner» på oppdrag fra Ukrainske militære styrker, hevdet han.
Begrepet «partisan» brukes om en geriljasoldat eller frihetskjemper som i all hemmelighet opptrer bak fiendens linjer – og ifølge stadig flere kilder pågår slik aktivitet nå i økende grad i Ukraina.» linjeskift-tegn i
|sitat=på plass 185 (hjelp); Sjekk datoverdier i|dato=(hjelp) - ^ ««Skyggehæren»: - Veldig viktig». Dagbladet.no. 31. juli 2022. «I en omfattende reportasje publisert fredag skriver BBC at de ukrainske spesialstyrkene kort tid før invasjonen ble styrket, med siktemålet å bygge opp en motstandsbevegelse - som i artikkelen blir kalt «skyggehæren».
Blant annet ble det publisert et hefte som viser hvordan man blir en god partisan - med instruksjoner om hvordan man skjærer opp motstanderens dekk, heller sukker på bensintanken eller nekter å følge ordre på jobb.» linjeskift-tegn i
|sitat=på plass 218 (hjelp); linjeskift-tegn i|tittel=på plass 15 (hjelp)
