Parlamentsvalget i Spania 2008

Parlamentsvalget i Spania 2008 ble avholdt 9. mars 2008. Valget er på 350 seter i underhuset (Congreso de los Diputados) i det spanske parlamentet, og på 208 direkte-valgte seter i overhuset (Senado de España), og vil bestemme hvem som vil bli statsminister i Spania. Valget er vanligvis referert til som 9-M i spanske media. Det spanske sosialistpartiet (PSOE) ble det største partiet med 43,65 %, og lederen José Luis Rodríguez Zapatero ble gjenvalgt som statsminister.

Bakgrunn rediger

Siden valget i 2004 har Det spanske sosialistpartiet (PSOE) vært i en mindretallsregjering ledet av José Luis Rodríguez Zapatero med parlamentarisk støtte fra partiene Det forente venstre (IU) og Esquerra Republicana de Catalunya (ERC).

PSOE fikk da 164 seter i underhuset, IU fikk 5 og ERC hadde 8 seter.

Partier rediger

 
Mariano Rajoy leder Folkepartiet

I det spanske parlamentsvalget deltar flere partier og allianser bestående av mindre regionale og tildels separatistiske partier.

Tema i valget rediger

Økonomien rediger

Økonomien ble et stort tema i valgkampen på grunn av flere faktorer:

  • En nedgang i boligsektoren, der prisene til og med har sunket i noen områder.
  • Skarp økning i prisene på basisvarer.
  • Global ustabilitet som følge av usikkerhet i markedet.
  • Økning i arbeidsløsheten.

Fremkomsten av økonomi som politisk tema, kom etter flere år med jevn økonomisk vekst, og har gjort at noen politiske kommentatorer foreslo at kanskje regjeringen ville ha tjent på å avholde valget tidligere.[1] I tillegg til disse faktorene, har både PP og PSOE kommet med konkurrende forslag på skattelegging.

Innvandring rediger

Folkepartiet (PP) forsøkte å gjøre innvandringsspørsmål til et av hovedtemaene i valget. PP uttalte at de mente at immigrasjonen til Spania er et stort problem.(I 2006 var antallet utenlandske innbyggere for første gang over fire millioner, noe som var 9% av den totale spanske befolkningen.) PPs leder Mariano Rajoy regnet med at partiets harde standpunkt i innvandringsspørsmål ville sanke flere stemmer hos arbeiderklassen, som var redd for vanskeligere tider på arbeidsmarkedet, grunnet dårlige økonomiske tider.[2]

Liberale reformer rediger

Det spanske sosialistpartiet har tatt fram ønsket om å gjennomføre enda flere liberale reformer som likestillings-lover, raskere skilsmisse og ekteskap for homofile par.[3]

Gjennomføringen av valget rediger

Terrorberedskap rediger

Den spanske regjeringen hevet beredskapen til øverste nivå i forkant av valget på ny nasjonalforsamling, da en fryktet en gjentagelse av terrorangrepet i Madrid mars 2004. Beredskapen innebar full mobilisering av sikkerhetsstyrker for å overvåke og beskytte partikontorer, valgmøter, kjøpesentre, kollektivtransport og sportsarrangementer. Spanske myndigheter var spesielt bekymret for at ETA ville slå til før valget.[4]

Fjernsynsdebatter rediger

Det ble gjennomført flere fjernsynsdebatter mellom Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) og Mariano Rajoy fra Folkepartiet. Den siste debatten mellom partilederne var 3. mars.[5]

Drap og avlysning av valgkampen rediger

Et tidligere byrådsmedlem, Isaías Carrasco, fra det baskiske partiet PSE ble 7. mars skutt og drept utenfor hjemmet sitt i den baskiske byen Arrasate. Dette medførte at Det spanske sosialistpartiet og det største opposisjonspartiet, Folkepartiet begge avsluttet sine valgkampanjer, to dager før valget. Den baskiske terrororganisasjonen ETA ble mistenkt for drapet.[6] De etterlatte oppfordret imidlertid sterk folk om å gå og stemme, som et slag tilbake mot morderene.[3]

Resultat rediger

Underhuset rediger

Parti og allianser Partibokstav Partileder Stemmer % stemmer ± stemmer Ant. mandat ± mandat
  Det spanske sosialistpartiet PSOE José Luis Rodríguez Zapatero 11,040,911 43.65% +1.1% 169 +5
  Folkepartiet PP Mariano Rajoy 10,150,106 40.13% +2.4% 153 +5
  Det forente venstre
- Iniciativa per Catalunya Verds
- Esquerra Unida i Alternativa
IU Gaspar Llamazares 961,433 3.80% -1.2% 2 -3
  Convergència i Unió
- Convergència Democràtica de Catalunya
- Unió Democràtica de Catalunya
CiU Artur Mas i Gavarró 770,286 3.05% -0.2% 11 +1
  Esquerra Republicana de Catalunya ERC Josep-Lluís Carod-Rovira 294,974 1.17% -1.3% 3 -5
  Det baskiske nasjonalistparti EAJ-PNV Iñigo Urkullu 303,246 1.20% -0,4% 6 -1
  Coalición Canaria 161,833 0.64% -0,3% 2 -1
  Unión, Progreso y Democracia 303,265 1.20% - 1 +1
  Bloque Nacionalista Galego BNG Xosé Manuel Beiras 207,767 0.82% 2
  Chunta Aragonesista CHA Bizén Fuster 37,914 0.15% -0,2% -1
  Eusko Alkartasuna EA Unai Ziarreta 50,121 0.20% -0,1% -1
  Nafarroa Bai
- Aralar
- Zutik
- Eusko Alkartasuna
- Partido Nacionalista Vasco
Patxi Zabaleta (Aralar)
Maiorga Ramirez (Eusko Alkartasuna)
Uxue Barkos,
62,073 0.25% 1
Totalt 350 0[7]
Stemmeberettigede
Valgdeltagelse

Overhuset rediger

Parti og allianser Seter Endring
Det spanske sosialistpartiet (PSOE) 89 + 8
Folkepartiet (PP) 101 - 1
Entesa Catalana de Progrés (ECP)
- Esquerra Republicana de Catalunya
- Partit dels Socialistes de Catalunya
- Iniciativa per Catalunya Verds
- Esquerra Unida i Alternativa
12
Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) 2 - 4
Convergència i Unió
- Convergència Democràtica de Catalunya
- Unió Democràtica de Catalunya
4
Coalición Canaria 0 - 3
Medlemmer utpekt/valgt av lokale parlament 56 +5[8]
Totalt 264 +5

Referanser rediger

  1. ^ (en) The Economist: Zapatero's bear fight
  2. ^ Dagsavisen: Innvandringsspørsmål preger spansk valgkamp Arkivert 3. mars 2008 hos Wayback Machine., 2. mars 2008
  3. ^ a b (en) BBC News: Spanish vote in general election, 9. mars 2008
  4. ^ Aftenbladet: Frykter ETA vil slå til i Spania før valget[død lenke], 21. februar 2008
  5. ^ Adresseavisen: Zapatero vant TV-debatt foran valget, 4. mars 2008
  6. ^ Nettavisen: Politiker skutt i nakken i Spania[død lenke], 7. mars 2008
  7. ^ Selv om det totale antalle på seter ligger fast på 350 på grunn av spansk valg-lovgiving, har demografiske endringer siden 2004 gjort at mange provinser har fått eller avgitt et sete i underhuset.
  8. ^ Hver av de selvstyrte områdene utpeker en senator pr 1 million innbyggere i sitt område. For den 9. terminen har befolkningen i Andalucía, Balearene, Kanariøyene, Catalonia og Madrid fått hvert sitt nye sete.

Eksterne lenker rediger