Parlamentsvalget i Italia 1996

Parlamentsvalget i Italia 1996 ble avholdt den 21. april etter at Lamberto Dinis teknokratiske regjering mistet sin parlamentariske basis. Romano Prodi og hans sentrum-venstre-allianse L'Ulivo («Oliventreet») overtok regjeringsmakten, i det de fikk en knapp seier over Silvio Berlusconi og høyrealliansen Polo delle Libertà.

Lega Nord under ledelse av Umberto Bossi stilte, i motsetning til ved valget i 1994, lister alene, etter å ha forlatt den første Berlusconi-regjeringen i 1994, noe som hadde ført til en regjeringskrise og som hadde tvunget president Oscar Luigi Scalfaro til å utnevne Dinis teknokratiske regjering, som igjen mistet flertallet i parlamentet i 1995, noe som medførte at presidentene måtte oppløse parlamentet. Foran valget inngikk Rifondazione Comunista under ledelse av Fausto Bertinotti en avtale med L'Ulivo om at de skulle stille sine egne kandidater, med støtte fra Prodis koalisjon, primært der de uansett sto sterkt, i bytte mot at de støttet L'Ulivos kandidater i andre valgkretser, samt sikre ekstern støtte for Prodis regjering.

Valgordningen

En folkeavstemning den 18. april 1993 ga en overveldende støtte til å fjerne den proporsjonale valgordningen som landet hadde hatt til da Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg ble innført i august samme år; tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg, en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning. Denne valgordningen bidro, sammen med avsløringene av omfattende korrupsjon, til omfattende endringene i det partipolitiske landskapet etter valget i 1994.

Resultater

Italias deputertkammer

Koalisjon		Resultater
		Flertallsvalg			Forholdstallsvalg					Totalt
		Stemmer	%	Mandater	Koalisjonsparti				Mandater	Mandater
					Parti	Stemmer	%	Mandater
	L'Ulivo	15 758 981	45,4 %	247	Partito Democratico della Sinistra, demokratisk sosialisme	7 894 118	21,1 %	26	38	285
					PPI-SVP-PRI-UD-Prodi, kristeligdemokratisk/sosialliberalt	2 554 072	6,8 %	4
					Lista Dini (RI-SI-Patto) sosialliberalt, sosialdemokratisk, kristeligdemokratisk, sentrumsorientert	1 627 380	4,3 %	8
					Federazione dei Verdi grønn ideologi/pasifisme/antiglobalisering	938 665	2,5 %	-
	Polo delle Libertà	15 027 030	43,2 %	169	Forza Italia, liberalkonservativisme	7 712 149	20,6 %	37	77	246
					Alleanza Nazionale, nasjonalkonservativisme	5 870 491	15,7 %	28
					CCD-CDU, kristeligdemokratisk	2 189 563	5,8 %	12
	Lega Nord	4 038 239	10,8 %	39	Lega Nord, føderalisme	3 776 354	10,1 %	20	20	59
	Rifondazione Comunista stilte liste som Alleanza dei Progressisti	1 000 501	2,7 %	15	Rifondazione Comunista	3 213 748	8,6 %	20	20	35
	Südtiroler Volkspartei	156 708	1,0 %	3	-	-	-	-	-	3
	Union Valdôtaine	37 431	0,1 %	1	-	-	-	-	-	1
	Lega d'Azione Meridionale	82 373	0,2 %	1	Lega d'Azione Meridionale	72 062	0,2 %	-	-	1
	Lista Pannella-Sgarbi	69 406	0,2 %	-	Lista Pannella-Sgarbi, libertariansk	702 988	1,9 %	-	-	-
	Fiamma Tricolore	624 558	1,7 %	-	Fiamma Tricolore, nyfascisme	339 351	0,9 %	-	-	-
	Sardigna Natzione Indipendentzia	42 245	0,1 %	-	Sardigna Natzione Indipendentzia, separatisme	23 355	0,1 %	-	-	-
	Andre	502 463	1,3 %	-	-	570 102	1,3 %	-	-	-

Italias senat

Koalisjon		Resultater
		Flertallsvalg			Forholdstallsvalg	Totalt
		Stemmer	%	Mandater	Mandater	Mandater
	L'Ulivo	13 444 977	41,2 %	134	23	157
	Polo delle Libertà	12 185 020	37,3 %	67	49	116
	Lega Nord	3 394 733	10,4 %	18	9	27
	Rifondazione Comunista stilte liste som Alleanza dei Progressisti	940 655	2,9 %	10	-	10
	Südtiroler Volkspartei	178,425	0.5%	2	-	2
	Fiamma Tricolore	747 487	2,3 %	-	1	1
	Lista Pannella-Sgarbi	509 826	1,6 %	-	1	1
	Union Valdôtaine	29 538	0,1 %	1	-	1
	Andre	1 193 923	3,7 %	-	-	-