Parion
Parion (gresk: Πάριον; latin: Parium) var en antikk gresk by i regionen Adrasteia i Mysia, lokalisert i nordøstre del av Anatolia, ikke langt fra Lampsakos. Som gresk by var den kjent for dyrking av guddommene Apollon, Dionysos, og Eros. Parion var av stor strategisk betydning på grunn av sin beliggenhet nær Hellespont (dagens Dardanellene). Den ble senere en romersk-katolsk titulær bispedømme, underbispedømme av den romerske provinsen Hellespontus.
Historie rediger
Byen ble grunnlagt av en koloni av greske kykladere fra Paros ca. 800 f.Kr. og den kom til å bli medlem av det athenske sjøforbundet. I hellenistisk tid kom den underherredømmet til Lysimakhos, en av etterfølgerne til Aleksander den store, og deretter under attaliddynastiet i Pergamon.
I romersk tid var byen en colonia innenfor provinsen Asia, og etter provinsen ble delt på 300-tallet e.Kr., ble den en del av provinsen Hellespontus. Den antikke mynten til Parium er ganske rikelig, noe som vitner om stor produksjon og avansert myntfabrikasjon. I hellenistisk tid viste byens stempel på myntene en gorgoneion, et form for skrekkinnjagende uhyre.[1]
Kristen tid rediger
Gjerningene til martyren Onesiphorus viser at det var et kristent samfunn her før 180, relativt tidlig. Andre helgener var sankt Menignus, martyr under keiser Decius og feires den 22. november; sankt Theogenes, biskop og martyr og feires den 3. januar; sankt Basilios den store, biskop og martyr på 800-tallet, feires den 12. april.
Michel Le Quien, den franske historikeren og teologen på 1700-tallet har nevnt 14 biskoper, hvor den siste levde på midten av 1300-tallet.[2] En anonym latinsk biskop ble nevnt pave Innocens III i 1209,[3] og en titulær biskop i 1410 av Konrad Eubel, tysk fransiskaner og historiker.[4]
I begynnelsen var Parium et underbispedømme, men ble et autokefal erkebispedømme så tidlig som 640[5] og forble så fram til 1200-tallet da den bysantinske keiser Andronikos II gjorde det til en metropolitt under tittelen Pegon kai Pariou.
I 1354 ble Pegæ og Parium (latinske former av begge navn) undertrygt, innehaveren av metropolitten mottok i bytte av setet Sozopolis i Trakia[6] og ble slutten på stedet som bispesete.
I dag rediger
Ruinene av Parion var osmansk tid den greske landsbyen Kamares («Hvelvene», Kemer) på den smale odden Tersana-Bournou i dagens Tyrkia hvor oldtidens Parion lå, og noen få oldtidsminner er bevart. Murene mot havet står fremdeles, de består av store kvadratiske marmorblokker. I byen finnes også ruiner av akvedukter, vannreservoarer og en nedrast arkitrav av en søylegang. Det moderne navnet Kamares ser ut til å komme av kamarai, underjordiske bygninger fra oldtiden, som fremdeles finnes på plassen.
Referanser rediger
- ^ «Asia Minor Coins - ancient coins of Parium». Arkivert fra originalen 26. april 2013. Besøkt 5. april 2013.
- ^ Le Quien: Oriens christianus I, 787-90
- ^ Le Quien, op. cit., III, 945
- ^ Hierarchia Catholica medii ævi, I, 410
- ^ Heinrich Gelzer, Ungedruckte ... Texte, 535
- ^ Miklosich & Müller: Acta patriarchatus Constantinopolitani, I, 109, 111, 132, 300, 330
Litteratur rediger
- Fritsch, Peter (red.) (1983): Die Inschriften von Parion, Bonn, Inschriften griechischer Städte aus Kleinasien. Bind 25, ISBN 3-7749-1886-4
- «Parium» i: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
Eksterne lenker rediger
- Parion (Kemer) Misia, Turkey, The Princeton Encyclopedia of Classical Sites
- Listing av mynter fra Parion